2 Krønikerbok
Kapittel 6
Salomo velsigner Herren
(1. Kongebok 8:12–21)
1 Da erklærte Salomo:
«Herren har sagt at Han vil bo
i den mørke skyen.
2 Men jeg har bygd Deg et opphøyd hus,
et sted der Du kan bo for evig.»
3 Mens hele Israels forsamling sto der, snudde kongen seg og velsignet dem alle
4 og sa:
«Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin egen hånd har oppfylt det Han med sin munn talte til min far David, da Han sa:
5 ‘Fra den dagen Jeg førte Mitt folk ut av Egypt, har Jeg ikke utvalgt noen by blant Israels stammer der det skulle bygges et hus for Mitt navn. Heller ikke har Jeg utvalgt noen til å være hersker over Mitt folk Israel.
6 Men nå har Jeg utvalgt Jerusalem, for at Mitt navn skal være der, og Jeg har utvalgt David til å være over Mitt folk Israel.’
7 Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8 Men Herren sa til min far David: ‘Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for Mitt navn, gjorde du vel i å ha dette i ditt hjerte.
9 Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, ditt eget avkom, skal bygge huset for Mitt navn.’
10 Nå har Herren oppfylt det ordet Han talte. Jeg har etterfulgt min far David og sitter på Israels trone, slik Herren lovet. Jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11 Og der har jeg satt arken som inneholder Herrens pakt, den Han inngikk med Israels barn.»
Salomos innvielsesbønn
(1. Kongebok 8:22–53)
12 Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, framfor hele Israels forsamling, og bredte ut hendene.
13 Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy,* og satt den midt i forgården. Han stilte seg på den, knelte ned foran hele Israels forsamling, bredte hendene ut mot himmelen
14 og sa:
«Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som Deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder Din pakt og viser trofast kjærlighet mot Dine tjenere som vandrer for Ditt ansikt av hele sitt hjerte.
15 Du har holdt det Du lovet Din tjener, min far David. Det Du talte med Din munn, har Du denne dagen oppfylt med Din hånd.
16 Derfor, Herre, Israels Gud, hold nå det Du lovet Din tjener, min far David, da Du sa: ‘Du skal aldri mangle en mann som sitter foran Meg på Israels trone, dersom bare dine etterkommere vokter sin vei og vandrer etter Min lov, slik du har vandret for Mitt ansikt.’
17 Og nå, Herre, Israels Gud, la det Du lovet Din tjener David, bli stadfestet.
18 Men kan Gud virkelig bo sammen med mennesket på jorden? Se, himmelen, ja, selv den høyeste himmel, kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre da dette tempelet som jeg har bygd!
19 Vend Deg likevel til Din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som Din tjener ber for Ditt ansikt.
20 La Dine øyne være åpne mot dette tempelet dag og natt, mot det stedet der Du sa at Du ville la Ditt navn bo, så Du hører bønnen Din tjener ber vendt mot dette stedet.
21 Hør Din tjeners og Ditt folk Israels bønn når de ber vendt mot dette stedet. Må Du høre fra himmelen, Din bolig. Må Du høre og tilgi.
22 Når en mann synder mot sin neste og blir pålagt å avlegge en ed, og han kommer og avlegger eden foran Ditt alter i dette tempelet,
23 da må Du høre fra himmelen og gripe inn. Døm Dine tjenere ved å dømme den skyldige og la hans gjerninger komme tilbake over hans eget hode, og ved å frikjenne den rettferdige og lønne ham etter hans rettferdighet.
24 Når Ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de har syndet mot Deg, men vender tilbake til Deg og bekjenner Ditt navn og ber og bønnfaller Deg i dette tempelet,
25 da må Du høre fra himmelen og tilgi Ditt folk Israels synd. Før dem tilbake til landet Du ga dem og deres fedre.
26 Når himmelen er lukket og det ikke kommer regn fordi Ditt folk har syndet mot Deg, men de ber vendt mot dette stedet og bekjenner Ditt navn og vender om fra sin synd fordi Du har ydmyket dem,
27 da må Du høre fra himmelen og tilgi synden til Dine tjenere, Ditt folk Israel, slik at Du lærer dem den gode veien de skal vandre på. Send regn over landet Du ga Ditt folk til arv.
28 Når det kommer hungersnød eller pest over landet, når det kommer plantesykdom eller meldugg, gresshopper eller andre skadeinsekter, eller når fiendene deres beleirer dem i byene deres – uansett hvilken plage eller sykdom som kommer –
29 da må enhver bønn eller påkallelse som blir båret fram av Ditt folk Israel – når hver enkelt kjenner sin egen nød og smerte og brer hendene ut mot dette tempelet –
30 bli hørt av Deg fra himmelen, Din bolig. Må Du tilgi og gjengjelde hver enkelt etter alle hans veier, for Du kjenner hans hjerte. Du alene kjenner menneskenes hjerter,
31 så de kan frykte Deg og vandre på Dine veier alle de dager de lever i landet Du ga våre fedre.
32 Også når en fremmed, som ikke tilhører Ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land på grunn av Ditt store navn, Din mektige hånd og Din utstrakte arm, og han kommer og ber vendt mot dette tempelet,
33 da må Du høre fra himmelen, Din bolig, og gjøre alt det den fremmede roper til Deg om. Da skal alle jordens folk kjenne Ditt navn og frykte Deg, slik Ditt folk Israel gjør, og de skal vite at dette huset jeg har bygd, er kalt ved Ditt navn.
34 Når Ditt folk drar ut i krig mot sine fiender, hvor Du enn sender dem, og de ber til Deg vendt mot denne byen Du har utvalgt og huset jeg har bygd for Ditt navn,
35 da må Du høre deres bønn og påkallelse fra himmelen og føre deres sak.
36 Når de synder mot Deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og Du blir vred på dem og overgir dem til en fiende som fører dem som fanger til et land langt borte eller nær,
37 og de kommer til besinnelse i landet de er ført til, vender om og bønnfaller Deg i landet der de holdes fanget og sier: ‘Vi har syndet og gjort urett. Vi har handlet ugudelig,’
38 og de vender tilbake til Deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet til fiendene som førte dem bort, og de ber vendt mot landet Du ga deres fedre, byen Du har utvalgt og huset jeg har bygd for Ditt navn,
39 da må Du høre deres bønn og påkallelser fra himmelen, Din bolig, og føre deres sak. Tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg.
40 Nå, min Gud, la Dine øyne være åpne og Dine ører lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.
41 Reis Deg nå, Herre Gud, og gå inn til Ditt hvilested,
Du og Din makts ark.
La Dine prester, Herre Gud, bli kledd i frelse,
og la Dine gudfryktige glede seg over det gode.
42 Herre Gud, avvis ikke Din salvede.
Kom i hu Din trofaste kjærlighet til Din tjener David.»
Fotnoter:
13* Plattformen var omtrent 7,5 fot lang og bred og 4,5 fot høy (2,3 meter lang og bred og 1,4 meter høy).