2 Mosebok
Kapittel 16
Manna og vaktler fra himmelen
1 På den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde forlatt Egypt, brøt hele Israels menighet opp fra Elim og kom til Sin-ørkenen,* som ligger mellom Elim og Sinai.
2 Og der i ørkenen murret hele Israels menighet mot Moses og Aron.
3«Hadde vi bare dødd ved Herrens hånd i Egypt!» sa de. Der satt vi ved gryter med kjøtt og spiste oss mette på brød, men du har ført oss ut i denne ørkenen for å sulte hele denne forsamlingen i hjel!»
4 Da sa Herren til Moses: «Se, Jeg vil la det regne brød fra himmelen til dere. Hver dag skal folket gå ut og samle inn nok for den dagen. På denne måten vil Jeg prøve om de vil følge mine instruksjoner eller ikke.
5 På den sjette dagen, når de forbereder det de har hentet inn, skal det være dobbelt så mye som de samler inn de andre dagene.»
6 Da sa Moses og Aron til alle israelittene: «I kveld skal dere få vite at det var Herren som førte dere ut av Egypt,
7 og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for Han har hørt deres klaging mot Ham. For hvem er vi, at dere klager mot oss?»
8 Og Moses la til: «Herren vil gi dere kjøtt å spise i kveld og brød å mette dere med om morgenen, for Han har hørt deres murring mot Ham. Hvem er vi? Deres murring er ikke mot oss, men mot Herren.»
9 Da sa Moses til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for Han har hørt deres murring.»
10 Og mens Aron talte til hele Israels menighet, så de mot ørkenen, og der i en sky viste Herrens herlighet seg.
11 Da sa Herren til Moses:
12 «Jeg har hørt israelittenes murring. Si til dem: ‘Ved skumring* skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at Jeg er Herren, deres Gud.’»
13 Den kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren.
14 Da duggen hadde fordampet, lå det tynne flak på ørkenbunnen, like fine som rim på bakken.
15 Da israelittene så det, spurte de hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var.
Da sa Moses til dem: «Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er hva Herren har befalt: ‘Hver og en skal samle så mye han trenger. Dere kan ta en omer* for hver person i teltet deres.
17 Så gjorde israelittene det. Noen samlet mer, andre mindre.
18 Da de målte det med omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe overskudd, og den som hadde samlet lite, hadde ikke noe underskudd.* Hver og en samlet så mye han trengte å spise.
19 Da sa Moses til dem: «Ingen må beholde noe av det til i morgen.»
20 Men de hørte ikke på Moses, noen lot en del av det ligge til i morgen, og det ble fullt av maddiker og begynte å lukte. Da ble Moses sint på dem.
21 Hver morgen samlet hver og en så mye som var nødvendig, og når solen ble varm, smeltet det bort.
Sabbaten overholdes
(1. Mosebok 2:1–3; Hebreerne 4:1–11)
22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye mat – to omer per person* – og alle menighetens ledere kom og rapporterte dette til Moses.
23 Han sa til dem: «Dette er hva Herren har sagt: ‘I morgen skal være en dag med fullstendig hvile, en hellig sabbat for Herren. Så bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Deretter skal dere legge til side det som blir til overs og oppbevare det til i morgen.
24 Så satte de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og inneholdt ingen larver.
25 «Spis det i dag,» sa Moses, «for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne noe på marken.
26 I seks dager kan dere samle, men på den syvende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe der.»
27 Men på den syvende dagen gikk noen av folket ut for å samle, men de fant ingenting.
28 Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde Mine bud og påbud?
29 Forstå at Herren har gitt dere sabbaten; derfor vil Han på den sjette dagen gi dere brød for to dager. På den syvende dagen må alle bli hvor de er; ingen må forlate sitt sted.»
30 Så hvilte folket på den syvende dagen.
Krukken med manna
31 Israels hus kalte brødet manna.* Det var hvitt som korianderfrø og smakte som vafler laget med honning.
32 Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: ‘Bevar en omer manna for kommende generasjoner, så de kan se brødet Jeg ga dere å spise i ørkenen da Jeg førte dere ut av Egyptens land.
33 Så sa Moses til Aron: «Ta en krukke og fyll den med en omer manna. Sett den så foran Herren, så den kan bevares for kommende generasjoner.»
34 Og Aron satte den foran vitnesbyrdet,* for å bevare den, slik Herren hadde befalt Moses.
35 Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et land hvor de kunne bosette seg; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaan.
36 En omer er en tidel av en efa.*
Fotnoter:
1* Det geografiske navnet Sin er beslektet med Sinai og bør ikke forveksles med det engelske ordet sin.
12* Hebraisk Mellom de to kveldene
16* En omer er omtrent 2 tørre kvart eller 2,2 liter; også i vers 18, 32, 33 og 36.
18* Sitert i 2 Korinterbrev 8:15
22 e 2 omere er omtrent 4 tørre kvart eller 4,4 liter per person.
31* Manna høres ut som det hebraiske ordet for Hva er det? (se vers 15).
34* Vitnesbyrdet refererer til steintavlene i paktkisten med de ti budene inngravert.
36 * En efa var et tørmål med en kapasitet på omtrent 20 tørre kvart eller 22 liter.