2 Mosebok

Kapittel 34

Nye steintavler
(5. Mosebok 10:1–11)

1 Da sa Herren til Moses: «Hugg ut to steintavler som de første, så skal Jeg skrive på dem de Ord som sto på de første tavlene, som du knuste.

2 Vær klar om morgenen, og gå opp på Sinai-fjellet for å stille deg foran Meg på fjelltoppen.

3 Ingen må gå opp med deg, og ingen må være å se på fjellet, ikke engang flokkene eller hjordene må beite foran fjellet.»

4 Så hugget Moses ut to steintavler som de første. Han sto tidlig opp om morgenen og tok de to steintavlene i hendene og gikk opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham.

5 Og Herren kom ned i en sky, sto der sammen med ham og kunngjorde Sitt Navn, Herren.

6 Så gikk Herren forbi foran Moses og ropte:
«Herren, Herren Gud,
er barmhjertig og nådig,
sen til vrede,
rik på kjærlighet og trofasthet,

7og Han viser kjærlighet i tusen generasjoner,*
og tilgir misgjerning, overtredelse og synd.
Men Han lar ikke den skyldige gå ustraffet;
Han straffer fedrenes misgjerning
på deres barn og barnebarn
til tredje og fjerde ledd.»

8 Moses bøyde seg straks ned til jorden og tilba.

9 «Herre,» sa han, «hvis jeg virkelig har funnet nåde for Dine øyne, min Herre, så gå med oss. Selv om dette er et hardnakket folk, tilgi vår misgjerning og synd, og ta oss som Din arv.»

Herren fornyer pakten
(2 Korinterbrev 3:7–18)

10 Og Herren sa: «Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil Jeg gjøre underverker som aldri har blitt gjort i noen nasjon i hele verden. Alt folket du bor blant, skal se Herrens verk, for det er noe fantastisk Jeg gjør med deg.

11 Hold det Jeg pålegger dere i dag. Jeg vil drive ut amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene foran dere.

12 Vær forsiktige så dere ikke inngår noen pakt* med innbyggerne i landet dere skal inn i, for at de ikke skal bli en snare for dere.

13 Dere skal heller rive ned deres altere, knuse deres hellige steiner og hugge ned deres Asera-staver.

14 For dere skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren, hvis Navn er Nidkjær, er en Nidkjær Gud.

15 Ikke inngå noen pakt med innbyggerne i landet, for når de prostituerer seg for sine guder og ofrer til dem, vil de invitere dere, og dere vil spise deres offer.

16 Og når dere tar noen av deres døtre til bruder for deres sønner, vil deres døtre drive hor med sine guder og få deres sønner til å gjøre det samme.

17 Dere skal ikke lage støpte guder for dere selv.

18 Dere skal holde det usyrede brøds høytid.* I syv dager på den fastsatte tiden i måneden Abib* skal dere spise usyret brød, slik Jeg har påbudt dere. For i måneden Abib kom dere ut av Egypt.

19 Det første avkommet fra hvert livmor tilhører Meg, inkludert alle førstefødte hanner blant husdyrene dine, enten det er storfe eller sauer.

20 Du må løse ut det førstefødte av et esel med et lam, men hvis du ikke løser det ut, skal du brekke nakken på det. Du må løse ut alle dine førstefødte sønner. Ingen skal komme tomhendt for Mitt åsyn.

21 I seks dager skal du arbeide, men på den syvende dagen skal du hvile; selv i pløye- og høsttiden må du hvile.

22 Og du skal feire ukefestene med førstefruktene av hvetehøsten og innhøstingsfesten* ved årsskiftet.

23 Tre ganger i året skal alle dine menn komme for Herrens, Israels Guds, åsyn.

24 For Jeg vil drive ut folkeslagene foran dere og utvide deres grenser, og ingen skal begjære deres land når dere tre ganger i året går opp for å stille dere for Herrens, deres Guds, åsyn.

25 Dere skal ikke ofre blodet av et offer til meg sammen med noe surdeigsbrød, og dere skal ikke la noe av offeret fra påskehøytiden bli liggende til morgenen.

26 Bring det beste av førstefruktene av jorden din til Herrens, din Guds, hus.
Du må ikke koke en geitekilling i sin mors melk.

27 Herren sa også til Moses: «Skriv ned disse Ordene, for i samsvar med disse Ordene har Jeg inngått en pakt med deg og med Israel.»

28 Så var Moses der hos Herren i førti dager og førti netter uten å spise brød eller drikke vann. Han skrev på tavlene Ordene i pakten – de ti bud.*

29 Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to tavlene med vitnesbyrdet i hendene, var han ikke klar over at ansiktet hans strålte av å ha snakket med Herren.

30 Aron og alle israelittene så på Moses, og se, hans ansikt strålte. Og de var redde for å nærme seg ham.

31 Men Moses ropte på dem, så Aron og alle menighetens ledere kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.

32 Og etter dette kom alle israelittene nær, og Moses befalte dem å gjøre alt det Herren hadde sagt ham på Sinai-fjellet.
33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over sitt ansikt.

34 Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av seg sløret til han kom ut igjen. Og når han kom ut, fortalte han israelittene hva han hadde fått befalt,

35 og israelittene så at Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret tilbake over sitt ansikt til han gikk inn for å tale med Herren.