4 Mosebok

Kapittel 22

1 Deretter reiste israelittene videre og slo leir på Moabs sletter ved Jordan, overfor Jeriko.

2 Balak, sønn av Zippor, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,

3 og Moab ble skrekkslagen for folket fordi det var så tallrikt. Moab fryktet virkelig israelittene.

4 Da sa moabittene til midianittenes eldste: «Denne horden vil fortære alt rundt oss, slik en okse slikker opp gresset på marken.» Siden Balak, sønn av Zippor, var konge i Moab på den tiden,

5 sendte han budbringere for å hente Bileam, sønn av Beor, til Petor, som ligger ved Eufrat* i hans folks land. «Se, et folk er kommet ut av Egypt,» sa Balak. «De dekker hele landet og har bosatt seg ved siden av meg.

6 Kom nå og forbann dette folket, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.»

7 De eldste i Moab og Midian dro av sted med spådomsavgiften i hånden. De kom til Bileam og videreformidlet Balaks ord til ham.

8 «Overnatt her,» svarte Bileam, «så skal jeg gi dere det svaret som Herren gir meg.» Så ble Moabs fyrster hos Bileam.

9 Da kom Gud til Bileam og spurte: «Hvem er disse mennene som er hos deg?»

10 Og Bileam sa til Gud: «Balak, sønn av Zippor, kongen av Moab, har sendt meg dette budskapet:

11 Se, et folk er kommet ut av Egypt, og de dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje jeg da kan kjempe mot dem og drive dem bort.»

12 Men Gud sa til Bileam: «Gå ikke med dem. Du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»

13 Så sto Bileam opp neste morgen og sa til Balaks fyrster: «Gå tilbake til deres hjemland, for Herren har nektet å la meg gå med dere.»

14 Da reiste Moabs fyrster seg, vendte tilbake til Balak og sa: «Bileam nektet å bli med oss.»

15 Da sendte Balak andre fyrster, flere og mer fremstående enn de første sendebudene.

16 De kom til Bileam og sa: «Dette sier Balak, sønn av Zippor: La ingenting hindre deg i å komme til meg,

17 for jeg vil hedre deg rikelig og gjøre alt du sier. Kom og forbann dette folket for meg!» »

18 Men Bileam svarte Balaks tjenere: «Selv om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe, stort eller lite, som gikk utover det Herren min Gud hadde befalt meg.

19 Så bli her i natt, slik de andre gjorde, så jeg kan finne ut hva Herren har å si meg.»

20 Den natten kom Gud til Bileam og sa: «Siden disse mennene er kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem, men du må bare gjøre det Jeg sier til deg.»

21 Om morgenen sto Bileam opp, sadlet eselet sitt og dro med Moabs fyrster.

22 Da ble Guds vrede tent fordi Bileam fulgte med, og Herrens engel* stilte seg i veien for å hindre ham. Bileam red på eselet sitt, og hans to tjenere var med ham.

23 Da eselet så Herrens engel stå i veien med et draget sverd i hånden, vendte det av veien og gikk inn på en åker. Da slo Bileam det for å få det tilbake på veien.

24 Da stilte Herrens engel seg i en smal passasje mellom to vingårder, med murer på begge sider.

25 Og eselet så Herrens engel og presset seg mot muren, slik at Bileams fot ble klemt fast mot den. Da slo han den igjen.

26 Og Herrens engel gikk videre og stilte seg på et smalt sted hvor det ikke var plass til å svinge til høyre eller venstre.

27 Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam, og han ble rasende og slo det med staven sin.

28 Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg tre ganger?»

29 Bileam svarte eselet: «Du har gjort meg til latter! Hadde jeg hatt et sverd i hånden, ville jeg drept deg med en gang!»

30 Men eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke det eselet du har ridd på hele livet ditt til i dag? Har jeg noen gang behandlet deg slik før?» «Nei», svarte han.

31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et draget sverd i hånden. Bileam bøyde seg dypt og falt med ansiktet ned.

32 Herrens engel spurte ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt tre ganger? Se, jeg er kommet for å stå imot deg, for din vei er pervers* for meg.

33 Eselet så meg og vendte seg bort fra meg disse tre gangene. Hadde det ikke vendt seg bort, ville jeg helt sikkert ha drept deg og latt det leve.»

34 «Jeg har syndet,» sa Bileam til Herrens engel, «for jeg skjønte ikke at du sto i veien for å møte meg. Og nå, hvis dette er ubehagelig i dine øyne, vil jeg dra hjem igjen.»

35 Men Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men du skal bare si det jeg sier til deg.» Så gikk Bileam med Balaks fyrster.

36 Da Balak hørte at Bileam kom, gikk han ut for å møte ham i den moabittiske byen ved Arnon-grensen, ved kanten av sitt rike.

37 Og han sa til Bileam: «Har jeg ikke sendt deg en hastig kallelse? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg virkelig ikke i stand til å belønne deg rikelig?»

38 «Se, jeg er kommet til deg,» svarte Bileam, «men kan jeg si hva som helst? Jeg må bare si det Ordet som Gud legger i min munn.»

39 Så fulgte Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Huzot.

40 Balak ofret storfe og sauer og ga deler av ofrene til Bileam og fyrstene som var med ham.

41 Neste morgen tok Balak Bileam med seg og førte ham opp til Bamot-Baal. Derfra kunne han se utkanten av folkets leir.