4 Mosebok

Kapittel 9

1 I den første måneden av det andre året etter at Israel hadde kommet ut av Egypt, talte Herren til Moses i Sinai-ørkenen:

2 «Israelittene skal feire påsken på den fastsatte tid.

3 Dere skal feire den på den fastsatte tid, ved skumring den fjortende dagen i denne måneden, i samsvar med dens lover og forskrifter.»

4 Så Moses ba israelittene om å feire påsken,

5 og de gjorde det i Sinai-ørkenen, ved skumring på den fjortende dagen i den første måneden. Israelittene gjorde alt slik Herren hadde befalt Moses.

6 Men det var noen menn som var urene på grunn av et lik, så de kunne ikke feire påsken den dagen. De kom til Moses og Aron samme dag

7 og sa til Moses: «Vi er urene på grunn av et lik, men hvorfor skal vi utelukkes fra å bringe Herrens offer sammen med de andre israelittene på den fastsatte tiden?»

8 «Vent her til jeg får vite hva Herren befaler om dere», svarte Moses.

9 Da sa Herren til Moses:

10 «Si til israelittene: Når noen av dere eller deres etterkommere er urene på grunn av et lik eller er på reise, kan de likevel feire påsken for Herren.

11 Slike mennesker skal feire den ved skumring den fjortende dagen i den andre måneden. De skal spise lammet sammen med usyret brød og bitre urter.

12 De må ikke la noe av det være igjen til morgenen eller bryte noen av beina på det. De må feire påsken i henhold til alle dens forskrifter.

13 Men hvis en mann som er rituelt ren og ikke er på reise, likevel unnlater å feire påsken, skal han utelukkes fra sitt folk, fordi han ikke brakte Herrens offer på den fastsatte tid. Den mannen skal bære konsekvensene av sin synd.

14 Hvis en fremmed som bor blant dere, ønsker å feire påsken for Herren, skal han gjøre det i henhold til påskeloven og dens forskrifter. Dere skal anvende samme lov både på fremmede og innfødte i landet.

15 Den dagen tabernaklet, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen det og så ut som ild over tabernaklet fra kveld til morgen.

16 Det forble slik hele tiden; skyen dekket tabernaklet om dagen, og om natten så den ut som ild.

17 Når skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen la seg, slo israelittene leir.

18 På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble liggende over tabernaklet, ble de liggende i leiren.

19 Selv når skyen ble liggende over tabernaklet i mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.

20 Noen ganger ble skyen bare liggende over tabernaklet i noen få dager, og da slo de leir på Herrens befaling og brøt opp på Herrens befaling.

21 Noen ganger ble skyen bare liggende fra kveld til morgen, og når den løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.

22 Uansett om skyen ble liggende i to dager, en måned eller lenger, slo israelittene leir og brøt ikke opp så lenge skyen ble liggende over tabernaklet, men når den løftet seg, brøt de opp.

23 De slo leir på Herrens befaling og brøt opp på Herrens befaling; de fulgte Herrens befaling i henhold til det han hadde sagt gjennom Moses.