Diverse Bibel informasjon

  • Bibelen er den mest oversatte boken i verden, noe som har gjort den tilgjengelig for folk over nesten hele kloden.
  • Hele Bibelen er oversatt til omtrent 700 språk.
  • Det Nye Testamentet alene er oversatt til over 1,500 språk.
  • Deler av Bibelen (som enkelte bøker) er oversatt til ytterligere 1,200 språk.
  • Totalt er Bibelen, i sin helhet eller delvis, tilgjengelig på rundt 3,400 språk av verdens omtrent 7,100 språk.
  • Dette betyr at omtrent 95 % av verdens befolkning har tilgang til Bibelen på et språk de kan forstå.
  • Bibelen er den mest solgte boken i verden, med et anslått salg på over 5 milliarder eksemplarer.
  • King James Version (KJV) er en av de mest populære og distribuerte utgavene, spesielt i engelsktalende land.
  • KJV har hatt stor kulturell og religiøs innflytelse siden den ble utgitt i 1611.
  • Moderne oversettelser som New International Version (NIV) har også oppnådd bred internasjonal utbredelse, særlig blant yngre generasjoner.

 

  • Bibelen som helhet:
    • Består av 66 bøker.
    • Skrevet av 44 forskjellige forfattere.
    • Skrevet over en periode på ca. 1.500 år.
  • Det Gamle Testamentet (GT):
    • Inneholder 39 bøker, 929 kapitler og 23,145 vers.
    • Skrevet mellom ca. år 1400 og 400 f.Kr.
    • Inndelt i vers av Rabbi Nathan, også kjent som Rabbi Nathan ben Jechiel i år 1448.
  • Det Nye Testamentet (NT):
    • Inneholder 27 bøker, 260 kapitler og 7,958 vers.
    • Skrevet mellom ca. år 50 og 100 e.Kr.
    • Inndelt i vers av Robert Stephanus i år 1551.
  • Bibelen totalt:
    • Inneholder 1.189 kapitler og 31.173 vers.
    • Består av ca. 3 millioner bokstaver.
    • Kapitlene ble inndelt av Stephen Langton rundt år 1228.
  • Bibelen i trykt format:
    • Den første Bibelen inndelt i vers var en latinsk utgave laget av Pagninus, trykket i 1528.
    • Den første komplette engelske Bibelen med versinndeling var Geneva Bibelen, trykket i 1560

  • NT Koine-tekst Det nye testamentet ble opprinnelig skrevet på Koine-gresk, et felles språk på tvers av den østlige middelhavsverdenen i antikken. Denne språkformen var brukt i dagliglivet og for handel, noe som gjorde det naturlig å formidle det kristne budskapet på et fellesspråk. Manuskriptene til NT finnes i mange eksemplarer, og gjennom tekstkritikk har forskere analysert disse for å forsøke å rekonstruere den mest opprinnelige utgaven. Variasjonene mellom manuskriptene, som ofte omfatter små forskjeller i ordvalg og formuleringer, gjenspeiler både den håndverksmessige prosessen ved copyisme og de utførte redaksjonelle endringene gjennom overlevering.

 

  • GT Masoretiske tekst Den masoretiske tekst er den jødiske standardutgaven av Det gamle testamentet og ble fastslått og overlevert av masoretene – utdannede jødiske skriftlærde – mellom cirka 6. og 10. århundre e.Kr. Der teksten opprinnelig kun besto av konsonanter, la masoretene til systematiske vokaltegn og aksentmarkeringer for å sikre korrekt uttale og forståelse. Denne nøyaktige overleveringen har gjort den masoretiske tekst til grunnlaget for de fleste moderne hebraiske utgavene av GT og har hatt stor betydning både for jødisk tradisjon og for kristne oversettelser av Det gamle testamentet.

Dette illustrerer hvordan begge tekstgrunnlag – NT Koine-teksten og den GT masoretiske teksten – har oppstått gjennom nøye prosesser med muntlig og skriftlig tradisjon, og videre har blitt bearbeidet av tekstkritikere for å gi oss en så troverdig gjengivelse som mulig.

 

Vulgata og Septuaginta er to viktige historiske bibeloversettelser som har hatt stor innflytelse på kristendommens utvikling:

  • Vulgata: Dette er den latinske oversettelsen av Bibelen, hovedsakelig utført av Hieronymus mellom år 382 og 405 e.Kr. på oppdrag fra pave Damasus I. Vulgata ble standardbibelen i den vestlige kirken og var den mest brukte oversettelsen i mange århundrer. Den bygger på hebraiske tekster for Det gamle testamentet og greske tekster for Det nye testamentet. Vulgata ble offisielt anerkjent som den romersk-katolske kirkens bibeltekst under Trientkonsilet i 1546.
  • Septuaginta: Dette er den greske oversettelsen av Det gamle testamentet, laget i Alexandria rundt det 3. århundre f.Kr. for å møte behovene til jøder som ikke lenger snakket hebraisk. Navnet “Septuaginta” betyr “sytti” og refererer til fortellingen om at 70 (eller 72) lærde oversatte teksten. Septuaginta var svært viktig for tidlige kristne, ettersom mange av sitatene fra Det gamle testamentet i Det nye testamentet er hentet fra denne oversettelsen.

Begge oversettelsene har spilt en nøkkelrolle i å formidle Bibelens budskap til ulike kulturer og språk.

Sammenligning mellom fem Norske bibler og oversettelser av noen kjente vers.

Variasjoner forekommer pga at samme ord på grunnteksten kan oversettes med forskjellige ord på Norsk som betyr omtrent det samme. Derfor vil det alltid være en vurdering om hva som er den beste oversettelsen av et ord, vers eller hele Bibelen.

Det er også variasjoner i de over 5000 manuskripter som en har fra Nye Testamentet. Dette er veldig små forskjeller som ikke rører ved Bibelens lære eller troverdighet. Tvert i mot et det beviser på at Bibelen er Guds eget Ord til oss og fullt ut troverdig.