Profeten Habakok
Kapittel 3
Habakoks bønn
1 Dette er en bønn fra profeten Habakok, i henhold til Sjigjonot:*
2 Herre, jeg har hørt Ditt budskap og jeg frykter, Herre, Dine gjerninger. Gjenoppliv dem i denne tid, gjør dem kjent i vår tid. Husk Din miskunnhet i Din vrede!
3 Gud kom fra Teman, og den Hellige fra Paran-fjellet. Sela*
Hans herlighet dekker himmelen, og Hans lovsang fyller jorden.
4 Hans stråleglans er som sollyset; stråler blinker fra Hans hånd, der Hans makt er skjult.
5 Pest går foran Ham, og feber følger i Hans fotspor.
6 Han sto og målte jorden; Han så og forferdet folkeslagene; de eldgamle fjell smuldret; de evige hauger raser sammen. Hans veier er evige.
7 Jeg så Kusjans telt i nød; midjans tepper skalv.
8 Er Du vred på elvene, Herre? Er Ditt sinne mot bekkene? Raser Du mot havet da Du red på dine hester, på Dine frelsesvogner?
9 Du svingte Din bue; Du kalte på mange piler. Sela
Du kløyvde jorden med elver.
10 Fjellene så Deg og skalv;
vannstrømmer skyllet forbi.
Dypet brølte med sin røst
og løftet sine hender mot himmelen.
11 Sol og måne stod stille
på sin plass ved blinket av dine flygende piler,
ved glansen av Ditt skinnende spyd.
12 Du marsjerte over jorden med raseri;
Du tresket folkeslagene i vrede.
13 Du dro ut for å frelse ditt
folk, for å frelse Din salvede. Du knuste hodet på den
ugudeliges hus og rev ham av fra topp til tå. Sela
14 Med hans eget spyd gjennomboret Du hodet hans,
da hans krigere stormet ut for å sprede oss,
og jublet som om de var klare til å
i hemmelighet fortære de svake.
15 Du trampet havet med dine hester,
og kvernet de store vannene.
16 Jeg hørte det og skalv inni meg;
mine lepper skalv ved lyden.
Forråtnelse kom inn i mine knokler;
jeg skalv der jeg sto. Likevel må jeg tålmodig vente på at
nødens dag skal komme over folket som invaderer oss.
Habakok gleder seg
17 Selv om fikentreet ikke spirer og det ikke er noen frukt på vinrankene,
selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat,
selv om sauene blir utstøtt fra kveget og det ikke er noen storfe i båsene,
18 vil jeg likevel fryde meg i Herren;
Jeg vil glede meg i min frelses Gud!
19 Gud Herren er min styrke, Han gjør mine føtter som en hjorts, og lar meg vandre på høydene!