Hosea

Kapittel 11

Ut av Egypt kalte Jeg Min Sønn
(Matteus 2:13–15)

1 Da Israel var barn, elsket Jeg ham, og ut av Egypt kalte Jeg Min Sønn.

2 Men jo mer jeg kalte på Israel, jo lenger bort gikk de fra Meg. De ofret til Baal og brente røkelse for utskårne bilder.

3 Det var Jeg som lærte Efraim å gå, Jeg tok dem i mine armer, men de skjønte aldri at det var Jeg som helbredet dem.

4 Jeg ledet dem med vennlighetens bånd og med kjærlighetens tau. Jeg løftet åket fra deres nakke og bøyde Meg ned for å gi dem mat.

5 Vil de ikke vende tilbake til Egypt og bli hersket over av Assyria fordi de nektet å omvende seg?

6 Et sverd skal gå gjennom deres byer og ødelegge portene deres og fortære dem i deres egne planer.

7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra Meg. Selv om de roper til den Høyeste, vil Han på ingen måte opphøye dem. Guds kjærlighet til Israel

8 Hvordan kunne jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kunne jeg overgi deg, Israel? Hvordan kunne jeg gjøre deg som Adma? Hvordan kunne jeg behandle deg som Seboim? Mitt hjerte er vendt mot meg selv,
min medfølelse er rørt!

9 Jeg vil ikke utøve hele min vrede, Jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim. For jeg er Gud og ikke menneske, den Hellige blant dere, og Jeg vil ikke komme i vrede.

10 De skal vandre etter Herren, Han skal brøle som en løve. Når Han brøler,
skal hans barn komme skjelvende fra vest.

11 De skal komme skjelvende som fugler fra Egypt og som duer fra Assyria.
Da skal Jeg bosette dem i deres hjem, sier Herren.

12 Efraim omgir Meg med løgner, Israels hus med svik, men Juda vandrer fortsatt med Gud og er trofast mot den Hellige.