De Gode Nyheter i følge Lukas
Kapittel14
Jesus helbreder en mann med vann i kroppen
1 En sabbat gikk Jesus for å spise hjemme hos en ledende fariseer, og de som var tilstede fulgte nøye med Ham.
2 Rett der foran Ham var en mann med vann i kroppen.
3 Så spurte Jesus de lovkyndige og fariseerne: «Er det lov å helbrede på sabbaten eller ikke?»
4 Men de ble stille.
Da tok Jesus tak i mannen, helbredet ham og sendte ham av gårde.
5 Og Han spurte dem: «Hvem av dere som har en sønn eller okse som faller i en grop på sabbatsdagen, vil dere ikke umiddelbart trekke ham ut?»
6 Og de var ikke i stand til å svare Ham på disse spørsmålene.
Ikke ta hedersplassen
7 Da Jesus la merke til hvordan gjestene valgte ut hedersplassene, fortalte Han dem en lignelse:
8 «Når dere blir invitert til en bryllupsbankett, skal dere ikke sitte dere på hedersplassen, i tilfelle noen som er mer anseelig enn dere er blitt invitert.
9 Da vil verten som inviterte dere begge, komme og si til deg: ‘Gi denne mannen din plass.’ Og i skam må du ta den nederste plassen.
10 Men når du er invitert, så gå og sett deg på den nederste stedet, slik at verten din kommer og sier til deg: ‘Venn, flytt opp til et bedre sted.’ Da blir du æret foran alle som sitter ved bordet.
11 For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»
12 Da sa Jesus til mannen som hadde invitert ham: «Når du er vertskap for en middag eller et gjestebud, skal du ikke invitere venner eller brødre eller slektninger eller rike naboer. For at de ikke skal invitere deg igjen, og du får tilbakebetalt.
13 Men når du er vertskap for et gjestebud, så inviter de fattige, de vanføre, de lamme og blinde,
14 og du skal bli velsignet. Siden de ikke kan gjengjelde deg, vil du få tilbake ved de rettferdiges oppstandelse.»
Lignelsen om banketten
(Matteus 22:1–14)
15 Da en av dem som satt sammen med Ham, hørte dette, sa han til Jesus: Velsignet er den som får spise brød i Guds rike.
16 Men Jesus svarte: «En mann forberedte et stort gjestebud og inviterte mange gjester.
17 Da det var tid for gjestebudet, sendte Han sin tjener for å si til de inviterte: ‘Kom, for nå er alt klart.’
18 Men den ene etter den andre begynte de alle å komme med unnskyldninger. Den første sa: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må se den. Unnskyld meg.’
19 En annen sa: «Jeg har kjøpt fem okser, og jeg skal prøve dem. Unnskyld meg.’
20 Enda en annen sa: ‘Jeg har giftet meg med en dame, så jeg kan ikke komme.’
21 Tjeneren kom tilbake og fortalte alt dette til sin Herre. Da ble huseieren sint og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut i byens gater og smug, og bring inn de fattige, de vanføre, de blinde og de lamme.’
22 ‘Herre,’ svarte tjeneren, ‘det du beordret er gjort, og det er fortsatt plass.’
23 Da sa Herren til tjeneren sin: Gå ut til veiene og gjerdene og nød dem til å komme inn, så huset mitt blir fullt.
24 For Jeg sier dere: Ikke én av de inviterte mennene skal smake på mitt gjestebud.»
Kostnaden for disippelskap
(Matteus 8:18–22; Lukas 9:57–62; Johannes 6:59–66)
25 Store folkemengder reiste nå sammen med Ham, og Han snudde seg og sa til dem:
26 «Om noen kommer til Meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre – ja, til og med sitt eget liv – kan han ikke vær Min disippel.
27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger Meg, kan ikke være Min disippel.
28 Hvem av dere som ønsker å bygge et tårn, setter seg ikke først ned og teller kostnadene for å se om han har ressurser til å fullføre det?
29 Ellers, hvis han legger grunnvollen og ikke er i stand til å fullføre arbeidet, vil alle som ser det latterliggjøre ham,
30 og si: ‘Denne mannen kunne ikke fullføre det han begynte å bygge.’
31 Eller hvilken konge som er på vei til krig med en annen konge, vil ikke først sette seg ned og tenke på om han kan gå med ti tusen mann imot den som kommer mot ham med tjue tusen?
32 Og hvis han ikke er i stand, vil han sende en delegasjon mens den andre kongen ennå er langt unna, for å be om fredsbetingelser.
33 På samme måte kan ingen av dere som ikke gir opp alt han har, ikke være Min disippel.
Godt Salt
(Matteus 5:13–16; Markus 9:49–50)
34 Salt er godt, men hvis saltet mister sin smak, hva skal det da krydres med?
35 Den egner seg verken til jorden eller gjødselhaugen, og det blir kastet ut.
Den som har ører å høre med, han høre!»