De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 1
Jesu slektstavle
1
1 Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn ættetavle:
2 Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre;
3 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram;
4 Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon;
5 Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai;
6 Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru;
7 Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa;
8 Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias;
9 Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias;
10 Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias;
11 Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon.
12 Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel;
13 Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor;
14 Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud;
15 Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob;
16 Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.
17 Så alle slektene fra Abraham til David er fjorten generasjoner; fra David til landflyktigheten til Babylon fjorten generasjoner; og fra bortføringen til Babylon til Kristus, fjorten generasjoner.
Jesu fødsel
(Jesaja 10:10-16, Lukas 2:1-7)
18 Men med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Da Hans mor Maria var forlovet med Josef, viste det seg, før de var kommet sammen, at hun var gravis ved Den Hellige Ånd.
19 Men Josef, hennes mann, som var rettferdig, ville ikke vanære henne offentlig, men skille seg fra henne i stillhet.
20 Men etter at han hadde grunnet på disse ting, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å omfavne Maria som din kone, for den som er unnfanget i henne, er fra Den Hellige Ånd.
21 Hun skal føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for å oppfylle det som Herren hadde sagt gjennom profeten:
24 Da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde befalt ham, og tok sin kone til seg.
25 Og han holdt seg ikke til henne før hun hadde født sin Sønn, og han kalte han Jesus.
De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 2
Vismennene fra øst
(Mika 5:1-6)
1 Etter at Jesus ble født i Betlehem i Judea, på kong Herodes' tid, ankom noen vise menn fra øst til Jerusalem,
2 og spurte: «Hvor er han som er født som jødenes konge? Vi så hans stjerne i øst og er kommet for å tilbe Ham.»
3 Da kong Herodes hørte dette, ble han urolig, og hele Jerusalem med ham.
4 Og han kalte sammen alle øversteprestene og de skriftlærde blant folket og spurte dem hvor Messias skulle fødes.
5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for dette er det profeten har skrevet:
6 Men du, Betlehem, i Judas land, er på ingen måte den minste blant Judas herskere,
for fra deg skal en hersker komme som skal være hyrde for Mitt folk Israel
7 Da kalte Herodes i all hemmelighet til seg vismennene og fikk vite av dem nøyaktig når stjernen hadde dukket opp.
8 Og han sendte dem til Betlehem og sa: «Gå og søk nøye etter barnet, og når dere finner det, så meld fra til meg, så jeg også kan gå og tilbe ham.»
9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted; og stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og ble stående over det sted hvor barnet var.
10 Og da de så stjernen, jublet de og ble veldig glade.
11 De gikk inn i huset og så det lille barnet sammen med Maria, Hans mor, og de falt ned og tilba Ham. De åpnet sine skatter og tilbød ham gaver: gull, røkelse og myrra.
12 Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de tilbake til sitt land en annen vei.
Flukten til Egypt
(Hosea 11:1–7)
13 Men da de hadde dratt bort åpenbarer en Herrens engel seg i en drøm for Josef og sa: Stå opp, ta barnet og moren Hans og flykt til Egypt, bli der til jeg sier i fra!, for Herodes vil lete etter barnet for å drepe det.
14 Da stod han opp og tok barnet og moren om natten og drog til Egypt.
15 og han ble der til Herodes var død, for at det skulle oppfylles som Herren hadde talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte Jeg Min Sønn.
Gråt og stor sorg
(Jeremia 31:1–25)
16 Da Herodes så at han var blitt overlistet av vismennene, ble han fylt av raseri. Han sendte ordre og drepte alle guttene i Betlehem og omegn som var to år eller yngre, i forhold til den tiden han hadde fått opplyst av vismennene.
17 Da ble det oppfylt som ble talt gjennom profeten Jeremia:
18 En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke lenger til.
Tilbake til Nasaret
(Lukas 2:39–40)
19 Men da Herodes var død, åpenbarer Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sier:
20 "Stå opp! Ta barnet og moren Hans og dra til Israels land, for de som søker etter barnets liv er nå døde."
21 Så reiste Josef seg, tok barnet og moren Hans og dro til Israels land.
22 Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han ble varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea.
23 Og Han kom og bodde i en by som heter Nasaret, for at det skulle oppfylles som er talt gjennom profetene, Han skal kalles en nasareer.
De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 3
Oppdraget til døperen Johannes
(Jesaja 40:1–5; Markus 1:1–8; Lukas 3:1–20; Johannes 1:19–28)
1 I de dager kom døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken.
2 og sa: Vend om for Himlenes rike er kommet nær!
3 For dette er han som det ble talt om gjennom profeten Jesaja som sa:
«Røsten til en som roper i ørkenen, gjør Herrens vei klar! Gjør Hans stier rette!»
4 Johannes hadde på seg klær av kamelhår, med et lærbelte rundt livet og maten hans var gresshopper og vill honning.
5 Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og hele området rundt Jordan.
6 De bekjente sine synder og ble døpt av ham i Jordanelven.
7 Men da Johannes så mange av fariseerne og saddukeerne komme til hans dåp, sa han til dem: «Dere ormeyngel, hvem lærte dere til å flykte fra den kommende vrede?
8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,
9 og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier dere at Gud kan vekke opp Abraham barn av disse stenene.
10 Øksen ligger klar ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.
11 Jeg døper dere med vann til omvendelse; men Han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, Hans sandaler jeg ikke er verdig til å bære. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild!
12 Han har sin kasteskovl i hånden, og Han skal rydde sin treskeplass og lagre sitt korn i låven, men agnene skal han brenne med en ild som ikke lar seg slukke.»
Jesus blir døpt
(Mark 1:9–11; Lukas 3:21–22; Johannes 1:29–34)
13 På den tiden kom Jesus fra Galilea til Jordan for å bli døpt av Johannes.
14 Men Johannes prøvde å hindre Ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av Deg, og så kommer Du til meg?»
15 Men Jesus svarte og sa til ham: Gjør det nå, for dette er den rette måten for oss å oppfylle all rettferdighet. Da lot han det skje.
16 Men da Jesus var døpt, gikk han straks opp av vannet, og himmelen åpnet seg for Han, og Han så Guds Ånd komme ned som en due og hvilte over Ham.
17 Og se, det kom en røst fra himmelen som sa: Dette er Min Sønn, den Elskede, i Han har Jeg velbehag.
24 Da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde befalt ham, og tok sin kone til seg.
25 Og han holdt seg ikke til henne før hun hadde født sin Sønn, og han kalte han Jesus.
De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 4
Oppdraget til døperen Johannes
(Jesaja 40:1–5; Markus 1:1–8; Lukas 3:1–20; Johannes 1:19–28)
1 Så ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen.
2 Etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble Han til slutt sulten.
3 Og fristeren kom til Ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse steinene skal bli til brød.»!
4 Men Han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn.
5 Så tok djevelen Ham med inn i den hellige by. Han satte ham på toppen av templet,
6 og sa til Ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned, for det står skrevet:
6 Han skal gi sine engler befaling om Deg, og på sine hender skal de løfte Deg opp, for at Du ikke skal støte Din fot mot noen stein.
7 Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.
8 Igjen tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham:
9 Alt dette vil jeg gi Deg hvis Du vil bøye Deg ned og tilbe meg!
10 Da sa Jesus til ham: Vik fra Meg, Satan! for det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene.
11 Da forlot djevelen Ham, og engler kom og tjente Ham.
12 Men da Han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog Han tilbake til Galilea.
13 Og han forlot Nasaret og kom og boligsatte seg ved sjøen i Kapernaum, i Sebulons og Naftalis land.
14 for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Jesaia, som sier:
15 Sebulons og Naftalis land ved sjøen, landet bortenfor Jordan, hedningenes Galilea,
16 det folk som lever i mørke, har sett et stort lys, og for dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.
17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himlenes rike er kommet nær.»
De første disiplene
(Markus 1:16–20; Lukas 5:1–11; Johannes 1:35–42)
17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!
18 Da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, som var i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere.
19 og han sa til dem: Følg meg, så vil Jeg gjøre dere til menneskefiskere!
20 De forlot straks garna sine og fulgte Ham.
21 Da han gikk videre derfra, så han to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De var i en båt sammen med faren Sebedeus og reparerte garnene sine. Jesus kalte dem,
22 og straks forlot de faren og båten og fulgte Ham.
Jesus helbreder mange
(Markus 3:7–12; Lukas 6:17–19)
23 Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte de Gode Nyhetene om himmelens rike og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blant folket,
24 Nyhetene om Ham spredte seg over hele Syria, og folk brakte til Han alle som var syke av forskjellige sykdommer, de som led av akutt smerte, de besatte, de som hadde anfall og de lamme, og Han helbredet dem.
25 De store folkemengdene som fulgte Ham, kom fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og bortenfor Jordan.
De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 5
Bergprekenen
1 Da Jesus så folkemengden, gikk Han opp på fjellet og satte seg. Hans disipler kom til Ham,
2 og Han begynte å lære dem og sa:
Velsignet er de
(Salme 1:1–6; Lukas 6:20–23)
3 «Velsignet er de fattige i ånden,
for himlenes rike er deres.
4 Velsignet er de som sørger,
for de skal trøstes.
5 Velsignet er de saktmodige,
for de skal arve jorden.*
6 Velsignet er de som hungrer og tørster etter rettferdighet,
for de skal mettes.
7 Velsignet er de barmhjertige,
for de skal bli vist barmhjertighet.
8 Velsignet er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
9 Velsignet er de som stifter fred,
for de skal kalles Guds sønner.
10 Velsignet er de som blir forfulgt på grunn av rettferdighet,
for himlenes rike er deres.
11 Velsignet er dere når folk håner, forfølger dere eller snakker løgnaktig ondskap mot dere på grunn av Meg.
12 Gled dere og fryd dere, for stor er deres lønn i himmelen; for på samme måte forfulgte de profetene før dere.
Salt og lys
(Markus 9:49–50; Lukas 14:34–35; Filipperne 2:12–18)
13 «Dere er salt for verden. Men hvis saltet blir smakløst, hvordan kan det da gjøres til salt igjen? Den duger ikke lenger til noe, men blir kastet og tråkket under føttene av menneskene.
14 Det er dere som er verdens lys. En by som ligger på en høyde kan ikke skjules.
15 Man tenner heller ikke en lampe og legger den under en kurv. I stedet setter dere den på et stativ, så den gir lys til alle i huset.
16 På samme måte skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og prise deres Far i himmelen.
17 Dere må ikke tro at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å fullføre den.
18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord blir borte, skal ikke en eneste bokstav eller et pennestrøk forsvinne fra loven før alt er fullført.
19 Derfor, den som bryter et av disse minste bud og lærer andre å gjøre det, skal kalles den minste i Himlenes rike. men den som holder dem og lærer andre dem, skal kalles stor i Himlenes rike.
20 For jeg sier dere: Dersom deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i Himlenes rike.
21 Dere har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.
22 Men jeg sier dere at hver den som blir sint på sin bror eller søster uten grunn, skal være skyldig for dommen. Og den som sier til sin bror eller søster: dumskalle!, skal være skyldig for Det Høye Råd, og den som sier: Din narr! skal være skyldig til helvetes ild.
23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og kommer på at din bror har noe imot deg,
24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, kom så og bær fram ditt offer!
25 Forlik deg raskt med din motstander så lenge du er med ham på veien, for at ikke motstanderen skal overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til betjenten, og du bli kastet i fengsel.
26 Sannelig sier jeg deg: Du kommer ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
27 Dere har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
28 Men jeg sier dere at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.
29 Om ditt høyre øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete.
30 Og dersom din høyre hånd frister deg, hogg den av og kast den fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvete.
31 Det er sagt: Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.
32 Men jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin kone uten for hors skyld, han er skyld i at hun driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.
33 Igjen har dere hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine løfter for Herren.
34 Men jeg sier dere at dere absolutt ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,
35 eller ved jorden, for det er Hans fotskammel; eller ved Jerusalem, for det er den store Konges by.
36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.
37 Men deres ja være ja, og nei være nei; det som er mer enn dette, er av det onde.
38 Dere har hørt det er sagt: øye for øye, og tann for tann!
39 Men jeg sier dere at dere ikke skal sette dere imot den som er ond mot dere, og om noen slår deg på ditt høyre kinn, da vend også det andre til ham,
40 og om noen vil føre sak mot deg og ta din skjorte, da la ham også få kappen
41 og om noen tvinger deg til å gå en mil, da gå to med ham.
42 Gi den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
43 Dere har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende.
44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,
45 For at dere kan være deres himmelske Fars barn; for Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 For om dere elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme?
47 Og om dere hilser bare på deres søsken, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også hedningene det samme?
48 Derfor skal dere være fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.
De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 6
Bergprekenen
1 «Vær forsiktig så du ikke gjør dine rettferdige gjerninger for å bli sett av andre; hvis du gjør det, har din Far som er i himmelen ingen belønning til deg.
2 Derfor, når du gir gaver, da skal du ikke la det blåse i basunen for deg selv, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å få ære av mennesker, sannelig sier jeg dere: De har allerede fått sin lønn.
3 Men når du gir til de fattige, da la ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør,
4 så det du gir kan være i det skjulte. Og din Far, som ser det som skjer i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.
5 Og når dere ber, så vær ikke som hyklerne. For de elsker å be stående i synagogene og på gatehjørnene for å bli sett av mennesker. Sannelig sier jeg dere, de har allerede fått sin fulle belønning.
6 Men når du ber, gå inn i ditt eget rom, lukk døren og be til din Far, som er i det usynlige. Og din Far, som ser det som skjer i det skjulte, skal lønne deg.
7 Og når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord som hedningene gjør; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.
8 Vær ikke som dem, for din Far vet hva dere trenger før dere ber Ham.
9 Så dette er hvordan dere skal be:
Vår Far, Du som er i himmelen! Hellige være Ditt Navn;
10 komme Ditt rike; la Din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden;
11 gi oss idag vårt daglige brød;
12 og tilgi oss vår skyld, som vi og tilgir våre skyldnere;
13 og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er Ditt, makten og æren i evighet. Amen.
14 For hvis dere tilgir menneskene deres overtredelser, vil også deres himmelske Far tilgi dere.
15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, vil heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.
16 Når dere faster, vær ikke som hyklerne, for de gjør sine ansikter sløvt for å vise menneskene at de faster. Sannelig sier jeg dere, de har allerede fått sin fulle belønning.
17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask deg i ansiktet, for at menneskene ikke skal se at du faster
18 for at din faste ikke skal være åpenbar for mennesker, men bare for din Far, som er i det usynlige. Og din Far, som ser det som skjer i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.
19 Dere må ikke samle dere skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler;
20 Men samle dere skatter i himmelen, hvor møll og rust tærer ikke ødelegger, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!
21 For der din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
22 Øyet er legemets lys; er ditt øye friskt, da blir hele legemet ditt lyst;
23 men er ditt øye sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir ikke da mørket!
24 Ingen kan tjene to herrer: Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil være hengiven til den ene og forakte den andre. Du kan ikke tjene både Gud og penger.
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret i livet deres, hva dere skal spise eller drikke; eller om kroppen din, hva du skal ha på deg. Er ikke livet mer enn mat, og kroppen mer enn klær?
26 Se på himmelens fugler: De sår ikke og høster ikke og samler ikke i hus, og likevel gir deres himmelske Far dem det de trenger. Er ikke dere mye mer verdt enn dem?
27 Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge en eneste alen til sin levetid?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvorledes de vokser: de hverken arbeider eller spinner;
29 men jeg sier dere: Ikke en gang Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem.
30 Men klær Gud gresset på marken på denne måten, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, da skal Han mye mer kle dere, dere lite troende?
31 Vær derfor ikke bekymret og si: «Hva skal vi spise?» eller «Hva skal vi drikke?» eller «Hva skal vi ha på oss?»
32 For hedningene strever etter alt dette, men deres himmelske Far vet at dere trenger dette.
33 Men søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg.
34 Vær derfor ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 7
Bergprekenen
1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For med den samme dom som dere dømmer med, skal dere bli dømt;
2 og med det mål dere bruker, skal det måles igjen på dere
3 Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye merker du ikke?
4 Hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta splinten ut av øyet ditt,' mens det ennå er en bjelke i ditt eget øye?
5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, og så vil du se klart og kan fjerne splinten fra din brors øye.
6 Gi ikke hundene det som er hellig, og kast ikke perlene dine for svin. Hvis dere gjør det, vil de tråkke dem under sine føttene, og deretter snu seg og rive dere i stykker.
7 Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det bli lukket opp for dere!
8 For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.
9 Eller hvilke menneske blant dere er det som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,
10 eller vil gi han en orm når han ber om en fisk?
11 Så hvis dere som er onde vet å gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer vil ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber Ham!
12 Gjør derfor mot andre det som du vil at de skal gjøre mot deg. For dette er undervisningen i loven og profetene.
13 Gå inn gjennom den trange port! for vid er porten, og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
14 for porten er trang, og veien er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
15 Vokt dere for falske profeter. De kommer til dere i saueklær, men innvendig er de glupske ulver.
16 På frukten deres skal du kjenne dem igjen. Er det sanket druer fra tornebusker, eller fiken fra tistler?
17 På samme måte bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20 Derfor skal du kjenne dem på fruktene deres.
21 Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22 Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange mirakler i ditt navn?
23 Da vil jeg si rett ut til dem: ‘Jeg har aldri kjent dere; gå bort fra Meg, dere lovløshetens arbeidere!
24 Derfor er hver den som hører disse Mine Ord og handler etter dem, er som en vis mann som bygde sitt hus på fjell.
25 Regnet falt, elvene raste, og vindene blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
26 Og hver den som hører disse Mine Ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand;
27 Regnet falt, elvene raste, og vindene blåste og slo mot huset, og det falt, og fallet var stort!
28 Da Jesus var ferdig med talen, var folket forbauset over Hans undervisning,
29 for Han lærte dem med autoritet og ikke som deres skriftlærde.
Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 8
Bergprekenen
1 Da Han gikk ned fra fjellet, fulgte mange folk med Han.
2 Se, en spedalsk kom til Ham og knelte foran Ham og sa: «Herre, hvis Du vil, kan Du gjøre meg ren.»
3 Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og umiddelbart ble han ren fra sin spedalskhet.
4 Da sa Jesus til ham: «Se til at du ikke forteller det til noen. Men gå og vis deg selv for presten og bær fram offeret som Moses har foreskrevet, som et vitnesbyrd for dem.»
5 Da Jesus var kommet inn i Kapernaum, kom en offiser og bønnfalt Ham:
6 «Herre, min tjener ligger hjemme, lam og lider forferdelig lidelse.»
7 Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak. Si bare et Ord, så blir min tjener helbredet.
9 For jeg er selv en mann under autoritet, med soldater under meg. Sier Jeg til en gå, så går han; og en annen kom, så kommer han. Og sier jeg til min tjener at han skal gjøre noe, så gjør han det.»
10 Da Jesus hørte dette, undret han Seg, og sa til dem som fulgte Ham: Sannelig sier Jeg dere: Jeg har ikke funnet noen i Israel med så stor tro.
11 Jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest for å dele gjestebudet med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike.
12 Men rikets sønner skal kastes ut i det ytre mørke, hvor det skal være gråt og tenners gnidsel.»
13 Da sa Jesus til offiseren: «Gå! Som du har trodd, slik skal det bli gjort for deg.» Og hans tjener ble helbredet i samme stund.
Jesus helbreder i Peters hus
(Markus 1:29–34; Lukas 4:38–41)
14 Da Jesus kom inn i Peters hus, så Han at hans svigermor hadde feber og lå til sengs.
15 Da rørte Han ved hennes hånd og feberen forlot henne, og hun stod opp og tjente Ham.
16 Da kvelden kom, ble mange som var besatt av demoner ført til Jesus, og Han drev ut åndene med et Ord og helbredet alle syke.
17 Dette gjorde Han for å oppfylle det som var talt gjennom profeten Jesaja:
«Han tok på seg våre plager og bar på våre sykdommer.»
Følg Meg
(Lukas 9:57–62; Lukas 14:25–33; Johannes 6:59–66)
18 Da Jesus så en stor folkemengde rundt seg, ga han ordre om å gå over til den andre siden av sjøen.
19 Og en av de skriftlærde kom til Han og sa: «Mester, jeg vil følge Deg uansett hvor Du går.»
20 Jesus svarte: «Revene har hi og luftens fugler har reir, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile hodet Sitt.»
21 En annen av hans disipler ba: «Herre, la meg først få lov å gå og begrave min far.»
22 Men Jesus sa til ham: Følg Meg, og la de døde begrave sine døde!
23 Han gikk da i båten, og Hans disipler fulgte Ham.
24 Og se, det kom en stor storm på sjøen, så båten skjultes av bølgene; men Han sov.
Jesus stiller stormen
(Salme 107:1–43; Markus 4:35–41; Lukas 8:22–25)
23 Da han gikk i båten, fulgte disiplene med Ham.
24 Plutselig kom en voldsom storm på sjøen, så båten ble oppslukt av bølgene, men Jesus sov.
25 Disiplene gikk bort og vekket Ham og sa: «Herre, redd oss! "Vi går under!"
26 "Dere lite troende," svarte Jesus, "hvorfor er dere så redde?" Så reiste Han seg og truet sjøen og vindene, og det var helt stille.
27 Mennene ble forbløffet og sa: «Hva slags mann er dette? Selv vindene og sjøen adlyder Ham!»
Demonene og grisene
(Markus 5:1–20; Lukas 8:26–39)
28 Da Jesus kom på den andre siden i området ved Gadarenerne, ble Han møtt av to demonbesatte menn som kom fra gravene. De var så voldelige at ingen kunne passere den veien.
29 Og se, de ropte: Hvad har vi med Deg å gjøre, Du Guds Sønn? Er Du kommet hit for å pine oss før tiden?
30 Men et langt stykke fra dem gikk en stor svineflokk og beitet.
31 Demonene ba Ham og sa: «Hvis du driver oss ut, så la oss gå inn i griseflokken.»
32 Han sa til dem: «Gå!»
De kom de ut og for inn i griseflokken; og hele flokken styrtet seg nedover klippen i sjøen og døde i vannet.
33 De som passet grisene, løp inn i byen og fortalte om alt dette, inkludert beretningen om de demon besatte mennene.
34 Så gikk hele byen ut for å møte Jesus. Og da de så Han, ba de Han om å forlate området deres.
Kapittel 10
1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For med den samme dom som dere dømmer med, skal dere bli dømt;
2 og med det mål dere bruker, skal det måles igjen på dere
3 Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye merker du ikke?
4 Hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta splinten ut av øyet ditt,' mens det ennå er en bjelke i ditt eget øye?
5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, og så vil du se klart og kan fjerne splinten fra din brors øye.
6 Gi ikke hundene det som er hellig, og kast ikke perlene dine for svin. Hvis dere gjør det, vil de tråkke dem under sine føttene, og deretter snu seg og rive dere i stykker.
7 Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det bli lukket opp for dere!
8 For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.
9 Eller hvilke menneske blant dere er det som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,
10 eller vil gi han en orm når han ber om en fisk?
11 Så hvis dere som er onde vet å gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer vil ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber Ham!
12 Gjør derfor mot andre det som du vil at de skal gjøre mot deg. For dette er undervisningen i loven og profetene.
13 Gå inn gjennom den trange port! for vid er porten, og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
14 for porten er trang, og veien er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
15 Vokt dere for falske profeter. De kommer til dere i saueklær, men innvendig er de glupske ulver.
16 På frukten deres skal du kjenne dem igjen. Er det sanket druer fra tornebusker, eller fiken fra tistler?
17 På samme måte bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20 Derfor skal du kjenne dem på fruktene deres.
21 Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22 Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange mirakler i ditt navn?
23 Da vil jeg si rett ut til dem: ‘Jeg har aldri kjent dere; gå bort fra Meg, dere lovløshetens arbeidere!
24 Derfor er hver den som hører disse Mine Ord og handler etter dem, er som en vis mann som bygde sitt hus på fjell.
25 Regnet falt, elvene raste, og vindene blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
26 Og hver den som hører disse Mine Ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand;
27 Regnet falt, elvene raste, og vindene blåste og slo mot huset, og det falt, og fallet var stort!
28 Da Jesus var ferdig med talen, var folket forbauset over Hans undervisning,
29 for Han lærte dem med autoritet og ikke som deres skriftlærde.
Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 11
Bergprekenen
1 Etter at Jesus var ferdig med å undervise sine tolv disipler, dro Han videre derfra for å undervise og forkynne i byene deres.
2 I mellomtiden hørte Johannes i fengselet om Jesu gjerninger, og han sendte sine disipler
3 for å spørre Ham: «Er du den som skulle komme, eller skal vi se etter noen andre?»
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som dere ser og hører:
5 blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører og døde står opp igjen, og de Gode Nyhetene forkynnes for fattige;
6 og velsignet er den som ikke tar anstøt av Meg.
Jesus vitner om Johannes
(Malaki 3:1-5; Lukas 7:24–35)
7 Mens disiplene til Johannes var på vei, begynte Jesus å snakke til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ørkenen for å se? Et siv som vaier i vinden?
8 Eller, hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær er i kongens palasser.
9 Hva dro dere da ut for å se? En profet? Ja, det sier Jeg dere, mer enn en profet.
10 Det er han det er skrevet om:
'Se, Jeg sender Min budbringer foran Deg,
og han skal forberede Din vei for Deg.’
11 Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke oppreist noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himlenes rike er større enn han.
12 Fra døperen Johannes' tid til denne stund er himmelriket stormet med makt, og de som bruker makt river det til seg.
13 For undervisningen til alle profetene og loven varte inntil Johannes' tid;
14 og – hvis dere er rede til å akseptere det – Johannes er selv den Elias som var bestemt til å komme.
15 Den som har ører å høre med, la han høre!
16 Hva kan jeg sammenligne denne slekten med? De er som barn som sitter på torget og roper til andre:
17 Vi spilte på fløyte for deg, og du danset ikke; vi sang en klagesang,
og du sørget ikke.’
18 For Johannes kom og hverken spiste eller drakk, og de sier: «Han har en demon!»
19 Menneskesønnen kom og Han spiste og drakk, og de sier: «Se på denne fråtseren og drukkenbolten, en venn av tollere og syndere! ' Men visdommen har fått rett ved hennes gjerninger.»
20 Da begynte Jesus å fordømme byene der de fleste av hans mirakler var blitt utført, fordi de ikke hadde omvendt seg.
21 «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de miraklene som ble utført i deg, hadde blitt utført i Tyrus og Sidon, ville de ha omvendt seg for lenge siden i sekk og aske.
22 Men Jeg sier dere: Tyrus og Sidon skal få det utholdelig på dommens dag enn dere
23 Og du, Kapernaum, vil du bli opphøyet til himmelen? Nei, du vil bli brakt ned til dødsriket! For hvis de miraklene som ble utført i deg, hadde blitt utført i Sodoma, ville den ha holdt seg til denne dag.
24 Men jeg sier dere at det vil bli mer utholdelig for Sodoma på dommens dag enn for dere.»
Hvil for de slitne
(Lukas 10:21–24)
25 På den tiden sa Jesus: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi Du har skjult dette for de vise og lærde og åpenbart det for de umyndige.
26 Ja, Far, for dette var velbehagelig i Dine øyne.
27 Alt er betrodd Meg av min Far. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen, og ingen kjenner Faderen unten Sønnen og de som Sønnen velger å åpenbare Ham for.
28 Kom til Meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og Jeg vil gi dere hvile!
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg! for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.
30 For Mitt åk er bedre og Min byrde er lett.»
Kapittel 12
1 Og han kalte til Seg sine tolv disipler og gav dem makt til å drive ut urene ånder, og til å helbrede alle sykdommer og alle skrøpeligheter.
2 Dette er navnene til de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror;
3 Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolleren; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus;
4 Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
Jesus sender ut de tolv
(Mark 6:7–13; Lukas 9:1–6)
5 Disse tolv sendte Jesus ut med følgende instrukser: «Gå ikke inn på hedningenes vei eller gå inn i noen av samaritanernes byer.
6 Gå heller til Israels tapte får.
7 Når dere går avsted, forkynn dette budskapet: ‘Himlenes rike er kommet nær.’
8 Helbred syke, reis opp døde, rens spedalske, driv ut demoner. Gratis har dere mottatt det og gratis skal dere gi det.
9 Ikke bær gull, sølv eller kobber i beltene deres.
10 Ta ingen veske med til reisen, verken to skjorter eller sandaler eller stav; for arbeideren er verdig sin lønn.
11 Uansett hvilken by eller landsby dere kommer inn i, finn ut hvem som er verdig i byen og bli i huset hans til dere går videre.
12 Og når dere kommer inn i et hus, da skal dere hilse det;
13 og dersom huset er det verd, da kommer deres fred over det, men dersom det ikke er det verd, da skal freden komme tilbake til dere!
14 Og hvis noen ikke vil ta imot dere eller gi akt på deres ord, så rist støvet av føttene deres når du forlater det hjemmet eller byen.
15 Sannelig, jeg sier dere: Det skal være mer utholdelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
Sauer blant ulver
(2. Timoteus 1:3–12)
16 Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver; vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer.
17 Men vokt dere for menneskene! for de skal overgi dere til sine råd og piske dere i sine synagoger.
18 For Min skyld vil dere bli ført frem for landshøvdinger og konger som vitner for dem og for folkene.
19 Men når de overleverer dere, ikke bekymre dere for hvordan dere skal svare eller hva dere skal si, for det dere skal si vil bli gitt dere i samme stund.
20 For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler i dere.
21 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død;
22 og dere skal hates av alle for Mitt Navns skyld; men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
23 Når de forfølger dere i den ene byen, da flykt til den neste. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke nå alle Israels byer før Menneskesønnen kommer.
24 En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre;
25 det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; hvis de har kalt husets Herre Be'elsebul, hvor mye mer da hans husfolk!
26 Så vær ikke redd for dem. For det er ingenting skjult som ikke vil bli avslørt, og ingenting skjult som ikke vil bli gjort kjent.
27 Det jeg sier dere i mørket, tal i dagslys; det som hviskes i ditt øre, forkynn fra hustakene.
28 Vær ikke redd for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt i stedet for Han som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
29 Selges ikke to spurver for en kobbermynt? Likevel skal ikke en av dem falle til jorden uten din Fars vilje.
30 Og selve hårene på deres hode er alle talt.
31 Så vær ikke redd! dere er mer verdt enn mange spurver.
32 Derfor vil enhver som bekjenner Meg for menneskene, han skal også Jeg bekjenne for min himmelske Far.
33 Men den som fornekter Meg for menneskene, ham vil også Jeg fornekte for min Far i himmelen.
Ikke fred, men et sverd
(Mika 7:1–6; Lukas 12:49–53)
34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred til jorden; Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men et sverd.
35 For jeg er kommet for å sette skille
"en mann mot sin far, en datter mot sin mor,
en svigerdatter mot sin svigermor.
36 En manns fiender skal være medlemmene av sin egen husstand.
37 Den som elsker sin far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd,
38 og den som ikke tar sitt kors og følger etter Meg, er Meg ikke verd.
39 Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det.
40 Den som tar imot dere, tar imot Meg, og den som tar imot Meg, tar imot Ham som har sendt Meg.
41 Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn.
42 Og den som gir én av disse små om det bare et glass kaldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal på ingen måte miste sin lønn.
Kapittel 11
1 Etter at Jesus var ferdig med å undervise sine tolv disipler, dro Han videre derfra for å undervise og forkynne i byene deres.
2 I mellomtiden hørte Johannes i fengselet om Jesu gjerninger, og han sendte sine disipler
3 for å spørre Ham: «Er du den som skulle komme, eller skal vi se etter noen andre?»
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som dere ser og hører:
5 blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører og døde står opp igjen, og de Gode Nyhetene forkynnes for fattige;
6 og velsignet er den som ikke tar anstøt av Meg.
Jesus vitner om Johannes
(Malaki 3:1–5; Lukas 7:24–35)
7 Mens disiplene til Johannes var på vei, begynte Jesus å snakke til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ørkenen for å se? Et siv som vaier i vinden?
8 Eller, hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær er i kongens palasser.
9 Hva dro dere da ut for å se? En profet? Ja, det sier Jeg dere, mer enn en profet.
10 Det er han det er skrevet om:
'Se, Jeg sender Min budbringer foran Deg,
og han skal forberede Din vei for Deg.’
11 Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke oppreist noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himlenes rike er større enn han.
12 Fra døperen Johannes' tid til denne stund er himmelriket stormet med makt, og de som bruker makt river det til seg.
13 For undervisningen til alle profetene og loven varte inntil Johannes' tid;
14 og – hvis dere er rede til å akseptere det – Johannes er selv den Elias som var bestemt til å komme.
15 Den som har ører å høre med, la han høre!
16 Hva kan jeg sammenligne denne slekten med? De er som barn som sitter på torget og roper til andre:
17 Vi spilte på fløyte for deg, og du danset ikke; vi sang en klagesang,
og du sørget ikke.’
18 For Johannes kom og hverken spiste eller drakk, og de sier: «Han har en demon!»
19 Menneskesønnen kom og Han spiste og drakk, og de sier: «Se på denne fråtseren og drukkenbolten, en venn av tollere og syndere! ' Men visdommen har fått rett ved hennes gjerninger.»
20 Da begynte Jesus å fordømme byene der de fleste av hans mirakler var blitt utført, fordi de ikke hadde omvendt seg.
21 «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de miraklene som ble utført i deg, hadde blitt utført i Tyrus og Sidon, ville de ha omvendt seg for lenge siden i sekk og aske.
22 Men Jeg sier dere: Tyrus og Sidon skal få det utholdelig på dommens dag enn dere
23 Og du, Kapernaum, vil du bli opphøyet til himmelen? Nei, du vil bli brakt ned til dødsriket! For hvis de miraklene som ble utført i deg, hadde blitt utført i Sodoma, ville den ha holdt seg til denne dag.
24 Men jeg sier dere at det vil bli mer utholdelig for Sodoma på dommens dag enn for dere.»
Hvil for de slitne
(Lukas 10:21–24)
25 På den tiden sa Jesus: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi Du har skjult dette for de vise og lærde og åpenbart det for de umyndige.
26 Ja, Far, for dette var velbehagelig i Dine øyne.
27 Alt er betrodd Meg av min Far. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen, og ingen kjenner Faderen unten Sønnen og de som Sønnen velger å åpenbare Ham for.
28 Kom til Meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og Jeg vil gi dere hvile!
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg! for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.
30 For Mitt åk er bedre og Min byrde er lett.»
Kapittel 12
Herre over sabbaten
(1 Samuel 21:1–7; Markus 2:23–28; Lukas 6:1–5)
1 På den tid gikk Jesus gjennom en kornåker på sabbaten, og disiplene Hans var sultne og begynte å plukke aks og spiste dem.
2 Da fariseerne så dette, sa de til Ham: «Se, disiplene dine gjør det som er ulovlig på sabbaten.»
3 Men Han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,
4 Hvorledes han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å spise, men bare prestene?
5 Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er likevel uten skyld?
6 Men Jeg sier dere at her er det som er større enn templet.
7 Og dersom dere hadde visst hva det betyr: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.
8 For Menneskesønnen er Herre over sabbaten.
9 Jesus gikk videre derfra og gikk inn i synagogen deres,
10 og en mann med en vissen hånd var der. For å anklage Jesus, spurte de Ham: "Er det lov å helbrede på sabbaten?"
11 Han svarte: «Hvis en av dere har en sau og den faller i en grop på sabbaten, vil han da ikke ta tak i den og løfte den ut?
12 Hvor mye mer verdt er ikke et menneske enn en sau! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbatten.»
13 Derefter sier han til mannen: Rekk ut hånden din! Og han rakte den ut, og den ble frisk igjen som den andre.
14 Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot Ham, på hvilken måte de skulle få ryddet Ham av veien.
Guds utvalgte tjener
(Jesaja 42:1–9)
15 Men da Jesus fikk vite det, dro Han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
16 og advarte dem om at de ikke skulle gjøre Ham kjent.
17 Dette skulle oppfylle det som var talt gjennom profeten Jesaja:
18 «Her er Min tjener,som Jeg har utvalgt, Min elskede, som Min sjel har velbehag i.
Jeg vil legge min Ånd på Ham, og Han skal forkynne rettferdighet for nasjonene.
19 Han skal ikke krangle eller rope, og ingen skal høre Hans røst på gatene;
20 Han skal ikke knuse et knekket siv og og en ulmende veke skal Han ikke slukke, før han har ført rettferdighet frem til seier.
21 Og til Hans Navn skal folkeslagene sette sitt håp.
Et delt hus
(Markus 3:20–27; Lukas 11:14–23)
22 Da ble en demon besatt mann som var blind og stum ført til Jesus, og Han helbredet mannen, så han kunne tale og se.
23 Og hele folkemengden ble forbløffet og sa: Kan dette være Davids sønn?
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, Han driver de onde ånder ut.
25 Men da Jesus visste deres tanker, sa Han til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med seg selv, kan bli stående.
26 Hvis Satan driver Satan ut, er han i strid mot seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?
27 Og hvis Jeg driver ut demoner ved Beelsebul, ved hvem driver da dine sønner dem ut? Så da vil de være deres dommere.
28 Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.
29 Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten at han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.
30 Den som ikke er med Meg, han er mot Meg, og den som ikke samler med Meg, han sprer.
31 Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli tilgitt.
32 Og om noen taler et ord mot Menneskesønnen, så skal det bli tilgitt ham ; men om noen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham tilgitt, hverken i denne verden eller i den kommende.
33 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.
God og dårlig frukt
(Lukas 6:43–45)
33 Gjør treet godt, så skal frukten bli god, eller gjør treet dårlig, og frukten blir dårlig; for på frukten skal treet kjennes.
34 Dere avkom av ormer, hvordan kan dere som er onde si noe godt? For det hjerte er fylt av taler munnen.
35 Det gode menneske bringer gode ting ut av sitt gode forråd, og det onde menneske bringer onde ting ut av sitt onde forråd.
36 Men jeg sier dere at mennesker skal avlegge regnskap på dommens dag for hvert unyttig ord de har sagt.
37 For ved dine ord skal du bli frikjent, og ved dine ord skal du bli fordømt.»
Jonas tegn
(Jona 3:1–10; Lukas 11:29–32)
38 Da sa noen av de skriftlærde og fariseerne til Ham: «Mester, vi vil gjerne å se et tegn fra Deg.»
39 Jesus svarte: «En ugudelig og utro slekt krever tegn, men ingen skal få det unntatt profeten Jonas' tegn.
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i magen til den store fisken, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
41 Mennene i Nineve skal stå i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de omvendte seg ved forkynnelsen fra Jonas, og nå er en som er større enn Jonas her.
42 Dronningen fra Sør vil reise seg i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, og nå er en som er større enn Salomo her.
43 Når den urene ånd er drevet ut av et menneske, går den gjennom tørre steder og søker hvile, men finner det ikke.
44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig , feid og pyntet.
45 Så går den bort og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten.
Jesu mor og brødre
(Markus 3:31–35; Lukas 8:19–21)
46 Mens Jesus ennå talte til folkemengden, sto hans mor og brødre utenfor og ville snakke med Ham.
47 Noen sa til Ham: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil snakke med Deg.»*
48 Men Jesus svarte: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»
49 Han pekte på disiplene sine og sa: «Her er min mor og mine brødre.
50 For den som gjør Min Fars vilje i himmelen, er min bror og søster og mor.»
Kapittel 13
Lignelsen om såmannen
(Markus 4:1–9; Lukas 8:4–8)
Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
2 Så store folkemengder samlet seg rundt Ham, at Han steg i en båt og satte seg ned mens hele folket stod på stranden.
3 Og han fortalte dem mange ting i lignelser og sa: «En bonde gikk ut for å så sine frø.
4 Og mens han sådde, falt noen frø langs stien, og fuglene kom og spiste det.
5 Noe falt på steinete grunn, der det ikke hadde mye jord. Det vokste raskt opp fordi jorda var grunn.
6 Men da solen stod opp, ble frøplantene svidd, og de visnet fordi de ikke hadde rot.
7 Andre frø falt blant torner, som vokste opp og kvelte frøplantene.
8 Noe falt i god jord og ga avling — hundre ganger, seksti ganger eller tretti ganger.
9 Den som har ører, la ham høre.»
Hensikten med Jesu lignelser
(Jesaja 6:1–13; Markus 4:10–12; Lukas 8:9–10)
10 Da kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvorfor taler du til folket i lignelser?»
11 Han svarte: «Kunnskapen om himlenes rikes hemmeligheter er gitt til dere, men ikke til dem.
12 Den som har, skal få mer, og han skal ha overflod. Den som ikke har, selv det han har, skal bli tatt fra ham.
13 Det er derfor jeg taler til dem i lignelser: ‘Selv om de ser, ser de ikke; selv om de hører, hører eller forstår de ikke.’
14 I dem blir Jesajas profeti oppfylt: ‘Dere vil alltid høre, men aldri forstå; dere vil noen gang se, men aldri oppfatte.
15 For dette folkets hjerte har blitt sløvt; de hører knapt med ørene, og de har lukket øynene. for at de ikke skal se med øynene, høre med ørene, forstå med sitt hjerte, og snu, så Jeg vil helbrede dem.’
16 Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.
17 For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige menn lengtet etter å se det dere ser, men så det ikke, og å høre det dere hører, men hørte det ikke.
Lignelsen om såmannen forklart
(Mark 4:13–20; Luk 8:11–15)
18 Så hør da lignelsen om såmannen:
19 Hver gang noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som ble sådd ved veien.
20 Men den som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21 men han har ikke rot i seg, og holder bare ut en stund; blir det trengsel eller forfølgelse for Ordets skyld, faller han straks i fra.
22 Det frø som er sådd blant tornene, er den som hører ordet, men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.
23 Men frøet som er sådd i god jord, er den som hører Ordet og forstår det. Han bærer virkelig frukt og produserer avling – hundre ganger, seksti ganger eller tretti ganger.»
Lignelsen om ugresset
(Esekiel 17:1–10)
24 Jesus la fram for dem en annen lignelse: «Himlenes rike er som en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.
25 Men mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og slapp unna.
26 Da hveten spiret og bar korn, så dukket også ugresset opp.
27 Eierens tjenere kom til ham og sa: ‘Herre, sådde du ikke godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?’
28 «En fiende har gjort dette,» svarte han. Så spurte tjenerne ham: 'Vil du at vi skal gå og dra dem opp?'
29 Men han sa: Nei, så dere ikke også skal rykke opp hveten når dere sanker ugresset sammen.
30 La begge vokse sammen til høsten. På den tiden vil Jeg si til høsterne: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brennes; så samle hveten i låven Min.’ ”
Lignelsen om sennepsfrøet
(Mark 4:30–34; Luk 13:18–19)
31 Han la frem for dem en annen lignelse: «Himlenes rike er som et sennepsfrø som en mann plantet i åkeren sin.
32 Selv om det er det minste av alle frø, vokser det til det største av hageplanter og blir til et tre, så himmelens fugler kan komme og bygge rede i grenene.»
Lignelsen om surdeigen
(Lukas 13:20–21)
33 Han fortalte dem enda en lignelse: «Himlenes rike er som en surdeig som en kvinne tok og blandet i tre mål mel, til alt sammen var syret.»
Jeg vil åpne munnen min i lignelser
(Salme 78:1–72)
34 Jesus underviste alt dette til folkemengden i lignelser. Han underviste dem ingenting uten å bruke lignelse.
35 Slik gikk det i oppfyllelse som var talt ved profeten: «Jeg vil åpne min munn i lignelser;
Jeg vil si ting som er skjult siden verdens grunnvoll ble lagt.»
Lignelsen om ugresset forklart
(Sefanja 1:1–6)
36 Da sendte Jesus folket bort og gikk inn i huset. Disiplene hans kom til Ham og sa: "Forklar oss lignelsen om ugresset på marken."
37 Han svarte: «Den som sår det gode såkorn, er Menneskesønnen.
38 Åkeren er verden, og det gode såkorn representerer rikets barn. Ugresset er den ondes barn,
39 og fienden som sår det er djevelen. Høsten er tidens ende, og de som høster er engler.
40 på samme måte som ugresset sankes og brennes opp med ild, slik skal det også gå til ved verdens ende:
41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal luke ut av hans rike hver eneste årsak til synd og alle som driver lovløshet.
42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnidsel.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike.
Den som har ører, la han høre.
Lignelsene om skatten og perlen
44 Himlenes rike er som en skatt gjemt i en åker. Da en mann fant den, gjemte han den, og i sin glede gikk han og solgte alt han eide og kjøpte åkeren.
45 Igjen er himlenes rike som en kjøpmann på jakt etter fine perler.
46 Da han fant en veldig dyrebar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.
Lignelsen om fisken i garnet
47 Nok en gang er himmelriket som et garn som ble kastet i havet og fanget alle slags fisk.
48 Da det var fullt, dro mennene det i land. Så satte de seg ned og sorterte den gode fisken i beholdere, men kastet de dårlige.
49 Slik skal det være ved tidens ende: Englene skal komme og skille de ugudelige fra de rettferdige,
50 og kaste dem i ildovnen, hvor det skal være gråt og tenners gnidsel.
51 Har dere forstått alt dette?»
"Ja," svarte de.
52 Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt disippel i himlenes rike, lik en huseier som henter nye og gamle skatter frem fra lagerrommet sitt.»
Avist i Nasaret
(Markus 6:1–6; Lukas 4:16–30)
53 Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, trakk han seg bort fra det stedet.
54 Da han kom til sin hjemby, underviste han folket i synagogen deres, og de ble forundret og sa: "Hvor har denne mannen slik visdom og mirakuløse krefter fra?"
55 «Er ikke dette snekkerens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og er ikke hans brødre Jakob, Josef, Simon og Judas?
56 Er ikke alle hans søstre med oss også? Hvor har da denne mannen fått alle disse tingene fra?»
57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: Bare i Hans hjemby og i Hans eget hus er en profet uten ære.
58 Og han gjorde ikke mange mirakler der på grunn av deres vantro.
Kapittel 14
Døperen Johannes blir halshugget
(Mark 6:14–29; Luk 9:7–9)
1 På den tiden hørte fjerdingsfyrsten Herodes beretningene om Jesus
2 og sa til sine tjenere: «Dette er døperen Johannes; han har stått opp fra de døde! Det er derfor mirakuløse krefter virker i ham.»
3 Nå hadde Herodes arrestert Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kone,
4 fordi Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne.»
5 Selv om Herodes ville drepe Johannes, var han redd for folket, fordi de så på Johannes som en profet.
6 På Herodes fødselsdag danset imidlertid Herodias' datter foran dem og gledet Herodes
7 så mye at han lovet med ed å gi henne det hun ba om.
8 Oppmuntret av moren sin sa hun: «Gi meg døperen Johannes' hode her på et fat.»
9 Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester befalte han at hennes ønske skulle oppfylles
10 og sendte sine folk for å få Johannes halshugget i fengselet.
11 Johannes’ hode ble brakt inn på et fat og presentert for jenta, som bar det til moren.
12 Da kom disiplene til Johannes og tok hans legeme og begravde det. Og de gikk og fortalte det til Jesus.
Jesus metter fem tusen
(Mark 6:30–44; Luk 9:10–17; Johannes 6:1–15)
13 Da Jesus hørte om Johannes, dro Han seg tilbake med båt til et ensomt sted. Men folkemengden fikk vite om det og fulgte etter Ham til fots fra byene.
14 Da Han gikk i land og så den store folkemengden, syntes Han inderlig synd på dem og helbredet deres syke.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til Ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så de kan gå til byene og kjøpe seg mat!
16 Men Jesus sa til dem: Det er ikke nødvendig at de går bort; dere skal gi dem mat!
17 «Vi har bare fem brød og to fisker», svarte de.
18 «Bring dem hit til meg,» sa Jesus.
19 Og han ba folket sette seg ned på gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp til himmelen og velsignelse dem. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
20 De spiste alle og ble mette, og disiplene samlet opp tolv fulle kurver som var til overs.
21 De som spiste var omkring fem tusen menn, i tillegg til kvinner og barn.
22 Og straks fikk Han sine disipler til å gå i båten og sette over til den andre siden før Han, mens Han sendte folket bort.
23 Etter at Han hadde sendt dem bort, gikk Han opp i fjellet for Seg Selv for å be.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hardt mot bølgene, for vinden var imot.
25 Under den fjerde nattevakt gikk Jesus ut til dem gående på sjøen.
26 Da disiplene så Ham gå på sjøen, ble de redde. "Det er et spøkelse!" sa de og ropte i frykt.
27 Men Jesus sa med en gang: «Vær ved godt mot! Det er Jeg. Ikke vær redd.»
28 "Herre, hvis det er Deg," svarte Peter, "da befal meg å komme til Deg på vannet."
29 «Kom!» sa Jesus.
30 Men da han så vindens styrke ble han redd, og begynte å synke og ropte: «Herre, redd meg!»
31 Straks rakte Jesus ut hånden og grep Peter. "Du lite troende," sa han, "hvorfor tvilte du?"
32 Og da de hadde gått tilbake i båten, stilnet vinden.
33 Da tilbad de som var i båten Ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Jesus helbreder på Genesaret
(Mark 6:53–56)
34 Da de var kommet over, gikk de i land ved Genesaret.
35 Og da mennene på stedet kjente igjen Jesus, sendte de bud til hele området rundt. Folk brakte alle de syke til Ham
36 og ba Ham bare om å la dem røre ved kanten av kappen Hans. Og alle som rørte ved Ham, ble helbredet.
16 «Forstår dere fortsatt ikke?» spurte Jesus. 17 «Er dere ennå ikke klar over at det som kommer inn i munnen, går inn i magen og deretter blir eli
Kapittel 15
De eldstes tradisjon
(Mark 7:1–13)
1 Da kom noen fariseere og skriftlærde til Jesus fra Jerusalem og spurte:
2 «Hvorfor bryter dine disipler tradisjonene til de eldste? De vasker ikke hendene før de spiser.»
3 Jesus svarte: «Og hvorfor bryter dere Guds bud for deres tradisjons skyld?
4 For Gud sa: 'Hedre din far og din mor'* og 'Den som forbanner sin far eller mor, skal dø.'
5 men dere sier: Den som sier til far eller mor: Det dere skulle hatt av hjelp fra meg, det gir jeg til templet – han trenger ikke å hedre sin far eller sin mor.
6 Dermed opphever dere Guds Ord for deres tradisjons skyld.
7 Dere hyklere! Jesaja profeterte riktig om dere: 'Disse menneskene ærer meg med leppene sine, men deres hjerter er langt fra Meg.
9 De tilber Meg forgjeves; i det de forkynner lærdommer som er menneskebud.
Hva besmitter en mann
(Mark 7:14–23)
10 Jesus kalte folkemengden til Seg og sa: Hør og forstå.
11 Et menneske blir ikke uren av det som kommer inn i munnen hans, men av det som kommer ut av den.»
12 Da gikk disiplene til Ham og sa: "Vet du at fariseerne ble fornærmet da de hørte dette?"
13 Men Jesus svarte: «Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, vil bli dratt opp med røttene.
14 Se bort fra dem! De er blinde veiledere. Hvis en blind leder en blind mann, vil begge falle i en grøften.»
15 Peter sa til Ham: Forklar denne lignelsen for oss.
16 «Forstår dere fortsatt ikke?» spurte Jesus.
17 «Er dere ennå ikke klar over at det som kommer inn i munnen, går inn i magen og deretter blir eliminert?
18 Men det som kommer ut av munnen, kommer fra hjertet, og dette er det som gjør et menneske urent.
19 For fra hjertet kommer onde tanker, drap, utroskap, seksuell umoral, tyveri, falskt vitnesbyrd og baktalelse.
20 Dette er det som gjør et menneske urent, men å spise med uvaskede hender gjør ham ikke uren.»
Troen til den kanaaneiske kvinnen
(Markus 7:24–30)
21 Da Jesus forlot dette stedet, dro han tilbake til distriktene Tyrus og Sidon.
22 Og en kanaanittisk kvinne fra det området kom til ham og ropte: «Herre, Davids sønn, forbarm deg over meg! Datteren min er plaget og besatt av en demon.»
23 Men Jesus svarte ikke et ord. Så kom disiplene hans og ba Ham: «Send henne bort, for hun roper stadig etter oss.»
24 Han svarte: «Jeg ble bare sendt til de tapte sauene av Israels hus.»
25 Kvinnen kom og knelte foran Ham. "Herre, hjelp meg!" hun sa.
26 Men Jesus svarte: «Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
27 «Ja, Herre,» sa hun, «men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
28 «Oh kvinne,» svarte Jesus, «din tro er stor! "Det skal gjøres for deg som du vil." Og datteren hennes ble helbredet samme stund.
Matingen av de fire tusen
(2 Kongebok 4:42–44; Markus 8:1–10)
29 Jesus dro derfra og nærmet seg Galilea-sjøen; og Han gikk opp på fjellet og satte seg der.
30 Store folkemengder kom til Ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned for Hans føtter og Han helbredet dem,
31 og folket undret seg da de så de stumme snakke, de skadede helbredet, de lamme gå og de blinde se, og de lovpriste Israels Gud.
32 Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: «Jeg har medlidenhet med denne folkemengden, for de har allerede vært hos Meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, ellers kan de besvime underveis.»
33 Disiplene svarte: «Hvor på dette øde stedet kan vi finne nok brød til å mette en så stor folkemengde?»
34 «Hvor mange brød har dere?» spurte Jesus. "Sju," svarte de, "og noen små fisker."
35 Og Han ba folket sette seg ned på bakken.
36 Han tok de syv brødene og fisken, takket og brøt dem. Så ga Han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37 De spiste alle og ble mette, og disiplene plukket opp syv kurver med stykker som var til overs.
38 Totalt fire tusen menn ble mette, i tillegg til kvinner og barn.
39 Etter at Jesus hadde latt folket fare, steg Han i båten og dro til området Magadan.
Kapittel 16
Kravet om et skilt
(Markus 8:11–13; Lukas 12:54–56)
1 Så kom fariseerne og saddukeerne og fristet Jesus ved å be Ham vise dem et tegn fra himmelen.
2 Men Han svarte: «Når kvelden kommer, sier dere: Været blir fint, for himmelen er rød.
3 og om morgenen: 'I dag skal det storme, for himmelen er rød og overskyet.' Dere vet hvordan dere skal tolke himmelens utseende, men ikke tidenes tegn.
4 En ugudelig og utro generasjon krever tegn, men skal ikke få det unntatt Jonas tegnet.» Så forlot Han dem og gikk bort.
Fariseernes og saddukeernes surdeig
(Mark 8:14–21; Lukas 12:1–3)
5 Da de gikk over til den andre siden, glemte disiplene å ta med brød.
6 Jesus sa til dem. "Vokt dere for surdeigen til fariseerne og saddukeerne."
7 De diskuterte da dette seg imellom og konkluderte: «Det er fordi vi ikke tok med noe brød.»
8 Jesus var merketr samtalen deres og sa: «Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere med hverandre om at dere ikke har brød?
9 Forstår dere fortsatt ikke? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere samlet inn?
10 Eller de syv brødene for de fire tusen, og hvor mange kurver dere samlet?
11 Hvordan kan det være at dere ikke skjønner at Jeg ikke har talt til dere om brød? Men vokt dere for surdeigen fra fariseerne og saddukeerne.»
12 Da skjønte de at Han ikke talte om at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.
Peters bekjennelse av Kristus
(Mark 8:27–30; Luk 9:18–20; Johannes 6:67–71)
13 Da Jesus kom til området rundt Cesarea Filippi, spurte Han disiplene Sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes; andre sier Elias; og atter andre, Jeremia eller en av profetene.»
15 "Men hva med dere?" spurte Jesus. "Hvem sier dere at Jeg er?"
16 Simon Peter svarte: «Du er den Salvede, den levende Guds Sønn.»
17 Jesus svarte: «Velsignet er du, Simon, sønn av Jonas! For dette ble ikke åpenbart for deg av kjøtt og blod, men av min Far i himmelen.
18 Og jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil Jeg bygge Min menighet, og dødsrikes porter skal ikke overvinne den.
19 Jeg vil gi dere nøklene til himlenes rike. Alt dere binder på jorden skal være bundet i himmelen, og det dere løser på jorden skal være løst i himmelen.»
20 Så formanet han disiplene til ikke å fortelle noen at han var Kristus.
Kristi lidenskap forutsagt
(Mark 8:31–33; Luk 9:21–22)
21 Fra den tid begynte Jesus å tydeliggjøre for Sine disipler at Han måtte gå til Jerusalem og lide mye av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, og at Han måtte bli drept og på den tredje dagen bli oppreist igjen.
22 Peter tok Ham til side og begynte å irettesette Ham. "Dette være langt unna Deg, Herre!" sa han . "Dette må aldri skje Deg!"
23 Men Han vendte seg mot Peter og sa: Vik bak Meg, Satan! du er til anstøt for Meg; for du har ikke sans for det som hører Gud til, bare for det som hører menneskene til.
Ta opp ditt kors
(Mark 8:34–38; Luk 9:23–27)
24 Da sa Jesus til disiplene sine: «Hvis noen vil følge Meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge Meg.
25 For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det.
26 Hva hjelper det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan en mann gi i bytte for sin sjel?
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han gjengjelde hver og en etter det han har gjort.
28 Sannelig sier Jeg dere: Noen av de som står her skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i Sitt rike.»
Kapittel 17
Forvandlingen
(Markus 9:1–13; Lukas 9:28–36; 2. Peter 1:16–21)
1 Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv.
2 Der ble Han forvandlet foran dem. Ansiktet Hans skinte som solen, og klærne Hans ble hvite som lyset.
3 Se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med Ham.
4 Peter sa til Jesus: «Herre, det er godt å være her; hvis Du vil, skal jeg lage tre telt her, ett til Deg, ett til Moses og ett til Elia.»
5 Mens Peter ennå talte, omsluttet en lysende sky dem, og en røst fra skyen sa: «Dette er Min elskede Sønn, i Hvem jeg har velbehag. Hør på Ham!»
6 Da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og ble veldig redde.
7 Så kom Jesus bort og rørte ved dem. "Stå opp," sa Han. "Ikke vær redd."
8 Og da de så opp, så de ingen unntatt Jesus.
9 Og da de kom ned fra fjellet, befalte Jesus dem: «Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppreist fra de døde.»
10 Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia må komme først?»
11 Jesus svarte: Elia kommer sannelig, og han skal gjenopprette alt.
12 Men jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de kjente ham ikke igjen, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal Menneskesønnen lide av deres hender.»
13 Da forsto disiplene at han talte til dem om døperen Johannes.
Gutten med en demon
(Mark 9:14–29; Luk 9:37–42)
14 Da de kom til folkemengden, kom en mann bort til Jesus og knelte foran Ham.
15 «Herre, forbarm Deg over min sønn,» sa han. «Han har anfall og lider forferdelig. Han faller ofte i ilden eller i vannet.
16 Jeg førte ham til disiplene Dine , men de kunne ikke helbrede ham.»
17 Jesus svarte: «Troløs og pervers generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til Meg."
18 Jesus irettesatte demonen, og den fór ut av ham, og gutten ble helbredet fra samme
stund.
19 Da gikk disiplene til Jesus alene og sa: «Hvorfor var vi ikke i stand til å drive den ut?»
Troens kraft
(Lukas 17:5–10)
20 «Fordi du har så liten tro,» svarte Han. «For sannelig sier Jeg dere, hvis dere har tro på størrelse med et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra til dit’, og det skal flytte seg. Ingenting vil være umulig for dere.»
21 Men dette slag farer ikke ut uten bønn og faste.»
22 Mens de var i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender,
23 og de skal drepe Han, og på den tredje dagen skal Han stå opp igjen.
Og de ble veldig lei seg.
24 Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke deres Mester tempelskatt?
25 Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hva mener du, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede?
26 «Fra andre,» svarte Peter. "Da er barna unntatt," sa Jesus.
27 Men for at vi ikke skal fornærme dem, gå til sjøen, kast en krok og ta den første fisken du fanger. Når du åpner munnen på den, vil du finne en mynt med fire drakmer.* Ta den og gi den til dem som skatt for Meg og deg.»
Kapittel 18
The Greatest in the Kingdom
(Mark 9:33–41; Luke 9:46–50)
1 På den tiden kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er da den største i himlenes rike?»
2 Jesus inviterte et lite barn til å stå blant dem.
3 og Han sa, «Sannelig sier Jeg dere,» «med mindre dere forandrer dere og blir som små barn, kommer dere aldri inn i himlenes rike.
4 Derfor, den som ydmyker seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike.
5 Og den som tar imot et lite barn i Mitt Navn, tar imot Meg.
Fristelser og overtredelser
(Mark 9:42–48; Lukas 17:1–4)
6 Men hvis noen får en av disse små som tror på meg til å snuble, da ville det være bedre for ham å få en stor kvernstein hengt om halsen og druknet i havets dyp.
7 Ve verden for syndens snarer. Disse forførelsene må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
8 Hvis hånden eller foten din får deg til å snuble, så kutt den av og kast den fra deg. Det er bedre for deg å gå gjennom livet lemlestet eller som krøpling, i stedet for å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.
9 Hvis øyet ditt får deg til å snuble, riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå gjennom livet med ett øye, i stedet for å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild.
10 Se til at dere ikke forakter en av disse små, for Jeg sier dere at deres engler i himmelen alltid ser ansiktet til Min Far som er i himmelen.
11 For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.
12 «Hva synes du? Hvis en mann har hundre hun
12 Hva synes du? Hvis en mann har hundre sauer og en av dem går på villspor, vil han da ikke la de nittini på fjellene og gå ut for å lete etter den som er tapt?
13 Og hvis de lykkes i å finne den, sannelig sier Jeg dere: Han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
14 På samme måte vil ikke deres Far i himmelen at noen av disse små skal gå fortapt.
En bror som synder mor deg
(5. Mosebok 19:15–21)
15 Hvis din bror synder mot deg, gå og konfronter ham privat. Hvis han lytter til deg, har du vunnet din bror.
16 Men hvis han ikke vil høre, så ta med en eller to andre, slik at ‘hver sak kan fastslås ved to eller tre vitners ord.’
17 Hvis han nekter å høre på dem, så fortell det til menigheten. Og om han nekter å høre på menigheten, så se på ham som en hedning eller en toller.
18 Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Be i Mitt Navn
(Johannes 16:23–33)
19 Igjen sier Jeg dere: Alt det to av dere blir enige om å be om på jorden, det skal bli gitt dem av min Far i himmelen.
20 For hvor to eller tre er samlet i Mitt Navn, der er Jeg midt iblant dem.
Den uforsonlige tjeneren
(Romerne 12:14–21)
21 Da kom Peter til Jesus og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror som synder mot meg? "Opp til syv ganger?"
22 Jesus svarte: «Jeg sier deg, ikke bare sju ganger, men syttisju ganger syv!
23 Derfor kan himlenes rike sammenlignes med en konge som ønsket å gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24 Da han hadde begynt på oppgjøret, ble en som skyldte ham ti tusen talenter
ført til ham.
26 Tjeneren falt ned og knelte foran ham og sa: «Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg allt sammen!»
27 Tjenerens herre ble da grepet av medlidenhet og etterga ham gjelden og lot han gå.
28 Men da den samme tjeneren gikk ut, kom han over en av sine medtjenere som skyldte ham hundre sølvmynter. Han tok strupetak på han og sa: «Betal det du skylder meg.»
29 Hans medtjener kastet seg på bakken og ba om nåde. «Vær tålmodig med meg,» sa han, «så skal jeg betale deg.»
30 Men han nektet. I stedet gikk han og fikk mannen kastet i fengsel til han kunne betale gjelden.
31 Da hans medtjenere så hva som skjedde, ble de svært fortvilet, og de gikk og fortalte alt dette til sin herre.
32 Da tilkalte herren ham og sa: ‘Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du tryglet meg.
33 Burde du ikke vært barmhjertig med din medtjener, slik jeg var med deg?’
34 I vrede overga herren ham til fangevokterne for å bli torturert, inntil han kunne betale tilbake alt han skyldte.
35 Slik vil Min himmelske Far behandle hver og en av dere med mindre dere tilgir deres bror av hjertet.»