Profeten Nahum

Kapittel 3

Dom over Ninive

1 Ve den blodige byen,
full av løgner, full av plyndring,
aldri uten bytte.

2 Piskens smekk, hjulets rumling,
galopperende hester
og springende vogner!

3 Stormende ryttere,
blinkende sverd, skinnende spyd;
hauger av drepte, hauger av lik,
døde kropper uten ende –
de snubler over sine døde –

4 på grunn av de mange horene til skjøgen,
den forførende elskerinnen av trolldom,
som forråder nasjoner med sin prostitusjon
og klaner med sin hekseri.

5 «Se, jeg er imot deg»,
sier Herren, hærskarenes Gud.
Jeg vil løfte skjørtene dine over ansiktet ditt.
Jeg vil vise din nakenhet for nasjonene
og din skam for kongedømmene.

6 Jeg vil kaste skitt på deg
og behandle deg med forakt;
Jeg vil gjøre deg til et skuespill.

7 Da vil alle som ser deg
vike unna deg og si:
«Nineve er ødelagt;
hvem vil sørge over henne?
Hvor kan jeg finne
trøstere for deg?»

8 Er du bedre enn Theben,*
som ligger ved Nilen med vann rundt seg,
hvis voll var havet,
hvis mur var vannet?

9 Kush* og Egypt var hennes ubegrensede styrke;
Put og Libya var hennes allierte.

10 Likevel ble hun en flyktning;
hun gikk i fangenskap.
Hennes spedbarn ble knust
ved hver gatehjørne.
De kastet lodd om hennes dignitærer,
og alle hennes adelsmenn ble bundet i lenker.

11 Også du vil bli beruset;
du vil gå i skjul
og søke tilflukt for fienden.

12 Alle dine festninger er fikentrær
med de første modne fiken;
når de ristes, faller de
ned i munnen på den som spiser!

13 Se på dine tropper –
de er som dine kvinner!
Portene til ditt land
står vidåpne for dine fiender;
ild fortærer deres låser.

14 Hent vann til beleiringen;
styrk dine festninger.
Bearbeid leiren og tråkk mørtelen;
reparer mursteinsovnen!

15 Der vil ilden fortære deg;
sverdet vil hugge deg ned
og fortære deg som en ung gresshoppe.
Gjør deg mange som den unge gresshoppen;
gjør deg mange som den svermende gresshoppen!

16 Du har mangedoblet dine kjøpmenn
mer enn stjernene på himmelen.
Den unge gresshoppen stripper landet
og flyr bort.

17 Dine vakter* er som den svermende gresshoppen,
og dine skriftlærde* som skyer av gresshopper
som legger seg på murene på en kald dag.
Når solen står opp, flyr de bort,
og ingen vet hvor.

18 O konge av Assyria, dine hyrder slumrer;
dine offiserer sover.
Ditt folk er spredt på fjellene
uten noen som kan samle dem.

19 Det finnes ingen helbredelse for din skade;
ditt sår er alvorlig.
Alle som hører nyheten om deg
applauderer ditt fall,
for hvem har ikke opplevd
din stadige grusomhet?