1 Kongebok
Kapittel 12
Opprøret mot Rehabeam
(2. Krønikebok 10:1–15)
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet dit for å gjøre ham til konge.
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om dette, var han fortsatt* i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo, og hvor han hadde bodd siden.
3 Da sendte de bud etter Jeroboam, og han og hele Israels forsamling kom til Rehabeam og sa:
4 «Din far la et tungt åk på oss. Men nå må du lette den harde tjenesten din far påla oss, og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.»
5 Rehabeam svarte: «Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg.» Da gikk folket bort.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent hans far Salomo mens han levde. «Hvilket råd gir dere meg om hvordan jeg skal svare dette folket?» spurte han.
7 De svarte: «Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem, og hvis du svarer dem med vennlige ord, skal de være dine tjenere for alltid.»
8 Men Rehabeam forkastet rådet de eldste hadde gitt ham. I stedet rådførte han seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham og nå tjente ham.
9 Han spurte dem: «Hvilket råd gir dere om hva vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Gjør åket din far la på oss, lettere’?»
10 De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: «Slik skal du svare dette folket som sa til deg: ‘Din far gjorde åket vårt tungt, men du må gjøre det lettere.’ Dette skal du si til dem: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg skal gjøre åket deres enda tyngre. Min far pisket dere med sveper, men jeg skal piske dere med skorpioner.’»
12 Etter tre dager kom Jeroboam og hele folket tilbake til Rehabeam, slik kongen hadde sagt: «Kom tilbake til meg den tredje dagen.»
13 Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet de eldste hadde gitt ham,
14 og talte til dem slik de unge mennene hadde rådet ham: «Min far gjorde åket deres tungt, men jeg skal gjøre åket deres enda tyngre. Min far pisket dere med sveper, men jeg skal piske dere med skorpioner.»
15 Kongen lyttet altså ikke til folket, for denne vendingen kom fra Herren, for at Han skulle oppfylle det ordet Han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo.
Riket blir delt
(2. Krønikebok 10:16–19)
16 Da hele Israel så at kongen nektet å høre på dem, svarte de kongen:
«Hva har vi med David å gjøre?
Hvilken arv har vi i Isais sønn?
Til teltene deres, Israel!
Se nå til ditt eget hus, David!»
Så dro israelittene hjem.
17 Men Rehabeam fortsatte å regjere over israelittene som bodde i byene i Juda.
18 Deretter sendte kong Rehabeam ut Adoram,* som hadde ansvaret for tvangsarbeidet, men hele Israel steinet ham i hjel. Kong Rehabeam skyndte seg opp i vognen sin og flyktet til Jerusalem.
19 Slik har Israel gjort opprør mot Davids hus helt fram til denne dag.
Sjemajas profeti
(2. Krønikebok 11:1–4)
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam hadde kommet tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Bare Juda stamme fulgte Davids hus.
21 Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme – 180 000 utvalgte krigere – for å kjempe mot Israels hus og føre kongeriket tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.
22 Men Guds ord kom til gudsmannen Sjemaja:
23 «Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket:
24 Så sier Herren: ‘Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, israelittene. Hver av dere skal vende hjem igjen, for dette er Mitt verk.’»
Da lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake i lydighet mot Herrens ord.
Jeroboams avgudsdyrkelse
25 Jeroboam bygde opp Sikem i Efraims fjelland og bosatte seg der. Derfra dro han ut og bygde opp Penuel.*
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: «Nå kan kongeriket komme til å vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertene deres vende tilbake til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.»
28 Etter å ha rådført seg laget kongen to gullkalver og sa til folket:* «Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, her er gudene dine som førte deg opp fra landet Egypt.»
29 Den ene kalven satte han opp i Betel, og den andre satte han opp i Dan.
30 Dette ble til synd, for folket dro helt til Dan for å tilbe foran den ene kalven.*
31 Jeroboam bygde også helligdommer på offerhaugene og innsatte prester fra alle slags folk, selv om de ikke var levitter.
32 Jeroboam innstiftet også en høytid på den femtende dagen i den åttende måneden,* lik høytiden som ble feiret i Juda, og han ofret på alteret. Dette gjorde han i Betel, hvor han ofret til kalvene han hadde laget. I Betel innsatte han også prester for offerhaugene han hadde opprettet.
33 På den femtende dagen i den åttende måneden, en måned han selv hadde valgt, ofret Jeroboam på alteret han hadde reist i Betel. Slik innstiftet han en høytid for israelittene, ofret på alteret og brente røkelse.
Fotnoter:
2* Eller: «han ble værende»
18* Hebraisk; noen LXX-manuskripter og syrisk har «Adoniram»; se 1. Kongebok 4:6 og 1. Kongebok 5:14.
25* Penuel er en variant av Peniel; se 1. Mosebok 32:30.
28* Hebraisk: «til dem»
30* Sannsynlig lesemåte i den opprinnelige hebraiske teksten; MT: «folket gikk til den ene så langt som til Dan»; LXX: «folket gikk til den ene i Betel og til den andre så langt som til Dan».
32* Denne høytiden var nøyaktig én måned etter den årlige løvhyttefesten i Juda; se 3. Mosebok 23:34.