1 Kongebok
Kapittel 17
Ravnene gir Elia mat
1 Elia fra Tisjbe, som var blant innbyggerne i Gilead,* sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten på mitt ord!»
2 Da kom Herrens Ord til Elia:
3 «Dra bort herfra, vend deg mot øst og skjul deg ved Kerit-bekken, øst for Jordan.*
4 Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
5 Så gjorde Elia som Herren hadde sagt. Han dro og slo seg ned ved Kerit-bekken, øst for Jordan.
6 Ravnene kom med brød og kjøtt til ham morgen og kveld, og han drakk av bekken.
7 Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke kommet regn i landet.
Enken i Sarepta
8 Da kom Herrens Ord til Elia:
9 «Gjør deg klar og dra til Sarepta i Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
10 Elia gjorde seg klar og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Elia ropte til henne og sa: «Kan du hente litt vann til meg i en kopp, så jeg får drikke?»
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg.»
12 Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en kanne. Se, jeg samler et par vedkubber så jeg kan gå hjem og lage et måltid til meg selv og sønnen min. Så skal vi spise det og dø.»
13 «Vær ikke redd», sa Elia til henne. «Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og kom ut med den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg selv og sønnen din.
14 For så sier Herren, Israels Gud: ‘Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekannen skal ikke gå tørr før den dagen Herren sender regn over jorden.’»
15 Da gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Og det var mat hver dag for Elia, kvinnen og hennes husstand.
16 Melkrukken ble ikke tom, og oljekannen gikk ikke tørr, slik HERREN hadde sagt gjennom Elia.
Elia vekker enkens sønn til live
17 En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk. Sykdommen ble stadig verre, helt til det ikke var pust igjen i ham.
18 Da sa kvinnen til Elia: «Hva har du med meg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og la sønnen min dø?»
19 Men Elia sa til henne: «Gi meg sønnen din.»
Så tok han ham fra armene hennes, bar ham opp til rommet ovenpå der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Deretter ropte han til Herren: «Herre, min Gud, har du virkelig også ført ulykke over denne enken som har åpnet hjemmet sitt for meg, ved å la sønnen hennes dø?»
21 Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham!»
22 Herren hørte Elias røst, og barnets liv vendte tilbake til ham, og han levde.
23 Da tok Elia barnet, bar ham ned fra rommet ovenpå og inn i huset og ga ham til moren. «Se, sønnen din lever», sa Elia.
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens Ord i din munn er sannhet.»
Fotnoter:
1* Eller: som var fra Tisjbe i Gilead
3* Eller: Kerit-dalen, nær Jordan; også i vers 5