Bibelen – Navigasjon

1 Kongebok

Kapittel 18
Elias budskap til Ahab

1 Etter lang tid, i det tredje året av tørken,* kom Herrens Ord til Elia: «Gå og vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over jorden.»

2 Så gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.

3 Ahab kalte til seg Obadja, som hadde ansvaret for slottet.

Obadja fryktet Herren høyt.

4 For da Jesabel drepte Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem, femti i hver hule, og sørget for mat og vann til dem.

5 Ahab sa til Obadja: «Dra gjennom landet til alle kilder og daler. Kanskje vi finner gress så vi kan holde hestene og muldyrene i live og slipper å miste noe av buskapen.»

6 Så delte de landet mellom seg for å gjennomsøke det. Ahab dro alene den ene veien, og Obadja dro alene den andre veien.

7 Mens Obadja var på vei, kom plutselig Elia imot ham. Da Obadja kjente ham igjen, falt han ned med ansiktet mot jorden og sa: «Er det deg, min herre Elia?»

8 «Det er meg», svarte han. «Gå og si til din herre: ‘Elia er her!’»

9 Men Obadja svarte: «Hva har jeg syndet, siden du overgir din tjener i Ahabs hånd så han kan drepe meg?

10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke noe folk eller rike der min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: ‘Han er ikke her’, lot han riket eller folket sverge på at de ikke hadde funnet deg.

11 Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre at Elia er her!’

12 Jeg vet ikke hvor Herrens Ånd kan føre deg når jeg går fra deg. Når jeg så går og forteller Ahab det, og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.

13 Har ikke min herre fått høre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og sørget for mat og vann til dem.

14 Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre at Elia er her!’ Han kommer til å drepe meg!»

15 Da sa Elia: «Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for Ahab.»

Elia på Karmel-fjellet

16 Så gikk Obadja for å fortelle det til Ahab, og Ahab gikk for å møte Elia.

17 Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: «Er det du, du som fører ulykke over Israel?»

18 «Det er ikke jeg som har ført ulykke over Israel», svarte Elia, «men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene.

19 Send nå bud og samle hele Israel hos meg på Karmel-fjellet, sammen med de fire hundre og femti Baal-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.»

20 Så sendte Ahab bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmel-fjellet.

21 Da gikk Elia fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, så følg ham. Men hvis Baal er Gud, så følg ham.»

Men folket svarte ham ikke et ord.

22 Da sa Elia til folket: «Jeg er den eneste av Herrens profeter som er igjen, men Baal har fire hundre og femti profeter.

23 La oss få to okser. La Baals profeter velge den ene oksen, dele den opp i stykker og legge den på veden, men uten å tenne ild. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men uten å tenne ild.

24 Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.»

Da svarte hele folket: «Det du sier, er godt.»

25 Elia sa til Baals profeter: «Velg dere én okse og gjør den i stand først, siden dere er så mange. Påkall så deres guds navn, men tenn ikke ild.»

26 De tok oksen som ble gitt dem, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til middag. De ropte: «Baal, svar oss!»

Men det kom ingen lyd, og ingen svarte. De danset haltende rundt alteret de hadde laget.

27 Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: «Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han er opptatt med tanker, eller har noe å gjøre, eller er på reise. Kanskje han sover og må vekkes!»

28 Da ropte de enda høyere og rispet seg med kniver og spyd, slik de pleide, til blodet strømmet over dem.

29 Middagen gikk forbi, og de fortsatte å rave helt til tiden for kveldsofferet. Men det kom ikke noe svar. Ingen svarte, og ingen brydde seg.

30 Da sa Elia til hele folket: «Kom hit til meg.» Og hele folket kom bort til ham. Så satte han i stand Herrens alter, som var revet ned.

31 Elia tok tolv steiner, én for hver av stammene etter Jakobs sønner, han som Herrens ord hadde kommet til og sagt: «Israel skal være ditt navn.»

32 Av steinene bygde Elia et alter i Herrens navn. Deretter gravde han en grøft rundt alteret, stor nok til å romme to sea såkorn.*

33 Så la han veden til rette, delte opp oksen og la den på veden.

34 Deretter sa han: «Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden.»*

«Gjør det en gang til», sa han, og de gjorde det en gang til.

«Gjør det en tredje gang», sa han, og de gjorde det en tredje gang.

35 Vannet rant rundt alteret og fylte til og med grøften.

**Elias bønn**

36 Da tiden for kveldsofferet var kommet, gikk profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.

37 Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.»

38 Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.

39 Da hele folket så dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»

40 Da sa Elia til dem: «Grip Baals profeter! La ikke en eneste av dem slippe unna.» De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-dalen og drepte dem der.

Herren sender regn

41 Så sa Elia til Ahab: «Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av kraftig regn.»

42 Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.

43 «Gå opp og se mot havet», sa han til tjeneren sin.

Tjeneren gikk opp og så, og han sa: «Det er ingenting der.»

Sju ganger sa Elia: «Gå tilbake.»

44 Den sjuende gangen sa tjeneren: «Se, en sky så liten som en menneskehånd stiger opp fra havet.»

Da sa Elia: «Gå og si til Ahab: ‘Gjør vognen klar og dra ned, så ikke regnet stanser deg.’»

45 I mellomtiden ble himmelen mørk av skyer og vind, og et kraftig regn begynte å falle. Ahab steg opp i vognen og dro til Jisreel.

46 Og Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om hoftene* og løp foran Ahab hele veien til Jisreel.

 

 

Fotnoter:
1* Bokstavelig: Og dagene var mange, og i det tredje året,
32* 2 sea tilsvarer omtrent 13,2 dry quarts eller 14,6 liter (sannsynligvis omkring 25,4 pund eller 11,5 kilo såkorn).
34* Noen tekster lar vers 33 fortsette frem til dette punktet.
46* Hebraisk: han bandt opp klærne om hoftene