1 Kongebok
Kapittel 19
Elia flykter fra Jesabel
1 Ahab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2 Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: «Må gudene straffe meg, og det hardt, om jeg ikke innen denne tiden i morgen gjør med ditt liv som du gjorde med livet til hver av dem!»
3 Da ble Elia redd og flyktet for livet. Da han kom til Beersjeba i Juda, lot han tjeneren sin bli igjen der.
4 Selv gikk han en dagsreise ut i ødemarken. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. «Nå er det nok, Herre», sa han. «Ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
5 Så la han seg ned under gyvelbusken og sovnet.
Plutselig rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis.»
6 Han så seg omkring, og ved hodet hans lå det et brød bakt på glødende steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7 Herrens engel kom tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.»
8 Da sto han opp og spiste og drakk. Styrket av denne maten gikk han i førti dager og førti netter helt til Horeb,* Guds fjell.
Herren taler til Elia ved Horeb
9 Der gikk Elia inn i en hule og tilbrakte natten. Og Herrens ord kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
10 Han svarte: «Jeg har vært svært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Men israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet av meg også.»*
11 Da sa Herren: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Se, Herren skal gå forbi.»
Da kom en stor og mektig vind som rev i fjellene og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden.
Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden.
Og etter ilden kom lyden av en stille, svak røst.
13 Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Plutselig kom en røst til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14 Han svarte: «Jeg har vært svært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Men israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet av meg også.»
15 Da sa Herren til ham: «Dra tilbake den veien du kom, og gå til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer fram, skal du salve Hasael til konge over Aram.
16 Du skal også salve Jehu, sønn* av Nimsji, til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg.
17 Den som unnslipper Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som unnslipper Jehus sverd, skal Elisja drepe.
18 Men jeg har latt sju tusen bli igjen i Israel, alle de som ikke har bøyd kne for Baal,* og alle de som ikke har kysset ham.»
Elisja blir kalt
19 Så dro Elia derfra og fant Elisja, sønn av Sjafat. Han holdt på å pløye med tolv par okser, og selv gikk han bak det tolvte paret. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20 Da forlot Elisja oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først kysse min far og mor farvel. Så skal jeg følge deg.»
«Gå tilbake», svarte Elia. «For hva har jeg gjort med deg?»
21 Elisja vendte tilbake, tok oksespannet sitt og slaktet oksene. Han brukte åket og redskapene som brensel, kokte kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter brøt han opp, fulgte Elia og tjente ham.
Fotnoter:
8* Det vil si Sinaifjellet, eller muligens et fjell i fjellkjeden som Sinaifjellet tilhører
10* Sitert i Romerne 11:3; her og i vers 14
16* Eller: sønnesønn; se 2. Kongebok 9:14.
18* Sitert i Romerne 11:4