1 Kongebok
Kapittel 2
David gir Salomo instrukser
(Salme 37:1–40)
1 Da tiden nærmet seg for at David skulle dø, ga han sin sønn Salomo disse påbudene:
2 «Jeg går nå all jordens vei. Vær derfor sterk og vis deg som en mann.
3 Hold det Herren din Gud har pålagt deg. Vandre på Hans veier og hold Hans forskrifter, bud, lover og bestemmelser, slik det står skrevet i Moseloven, så du kan ha framgang i alt du gjør og overalt hvor du vender deg,
4 og så Herren kan oppfylle løftet Han ga meg: ‘Hvis dine etterkommere passer på å vandre trofast framfor Meg av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.’
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg – hva han gjorde mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter,* de to hærførerne i Israel. Han drepte dem i fredstid for å hevne blod som var utøst i krig. Han flekket beltet rundt livet og sandalene på føttene med krigens blod.*
6 Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
7 Men vis kjærlig troskap* mot sønnene til Barsillai fra Gilead, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg flyktet fra din bror Absalom.
8 Se, hos deg er også Sjimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med bitre forbannelser den dagen jeg dro til Mahanajim. Men da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg til ham ved Herren: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.’
9 Men nå skal du ikke la ham gå ustraffet, for du er en vis mann. Du vet hva du bør gjøre med ham for å føre hans grå hår ned til dødsriket med blod.»
Davids regjeringstid og død
(1 Krønikebok 29:26–30)
10 Så hvilte David hos sine fedre og ble begravet i Davidsbyen.
11 David regjerte over Israel i førti år – sju år i Hebron og trettitre år i Jerusalem.
12 Salomo satte seg så på tronen etter sin far David, og kongedømmet hans ble grunnfestet.
Adonja blir henrettet
13 Adonja, Haggits sønn, gikk til Batseba, Salomos mor, og hun spurte: «Kommer du med fred?»
«Ja, med fred», svarte han.
14 Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.»
«Si det», svarte hun.
15 «Du vet at kongedømmet var mitt», sa han. «Hele Israel ventet at jeg skulle regjere. Men kongedømmet gikk over til min bror, for det kom til ham fra Herren.
16 Nå har jeg bare én bønn til deg. Avvis meg ikke.»
«Si hva du ønsker», sa hun.
17 Adonja svarte: «Vær så snill og tal til kong Salomo, for han vil ikke avvise deg. Be ham gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.»
18 «Godt», svarte Batseba. «Jeg skal tale med kongen for deg.»
19 Så gikk Batseba til kong Salomo for å tale med ham på vegne av Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på tronen. Deretter lot kongen sette fram en trone til sin mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
20 «Jeg har bare én liten bønn til deg», sa hun. «Avvis meg ikke.»
Kongen svarte: «Si hva du ønsker, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.»
21 Da sa Batseba: «La Abisjag fra Sjunem bli gitt til din bror Adonja til kone.»
22 Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Da kan du like gjerne be om kongedømmet for ham, siden han er min eldre bror – ja, for ham, for presten Abjatar og for Joab, sønn av Seruja!»
23 Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud straffe meg, og det svært hardt, dersom ikke Adonja har bedt om dette med sitt eget liv som innsats!
24 Og nå, så sant Herren lever – Han som har grunnfestet meg, satt meg på min far Davids trone og opprettet et kongehus for meg slik Han lovet – Adonja skal sannelig dø i dag!»
25 Så ga kong Salomo ordre til Benaja, sønn av Jojada, og han slo Adonja ned, så han døde.
26 Deretter sa kongen til presten Abjatar: «Dra tilbake til jordene dine i Anatot. Selv om du fortjener å dø, vil jeg ikke drepe deg nå, fordi du bar Herren Guds ark framfor min far David, og fordi du led gjennom alt det min far led.»
27 Så avsatte Salomo Abjatar fra prestetjenesten for Herren og oppfylte dermed det ordet Herren hadde talt i Sjilo mot Elis hus.
Joab blir henrettet
28 Da nyheten nådde Joab, som hadde sluttet seg til Adonja, men ikke til Absalom, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i hornene på alteret.
29 Kong Salomo fikk beskjed: «Joab har flyktet til Herrens telt og står nå ved alteret.»
Da sendte Salomo Benaja, sønn av Jojada, og sa: «Gå og slå ham ned!»
30 Benaja gikk inn i Herrens telt og sa til Joab: «Kongen sier: ‘Kom ut!’»
Men Joab svarte: «Nei, jeg vil dø her.»
Da gikk Benaja tilbake til kongen og sa: «Dette er hva Joab svarte meg.»
31 Kongen svarte: «Gjør som han sier. Slå ham ned og begrav ham. Slik skal du fjerne fra meg og min fars hus skylden for det uskyldige blodet Joab utøste.
32 Herren skal la hans blodsutgytelse komme tilbake over hans eget hode, for uten at min far David visste om det, slo han ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham. Han drepte med sverdet Abner, sønn av Ner, hærfører for Israels hær, og Amasa, sønn av Jeter, hærfører for Judas hær.
33 Deres blod skal komme tilbake over Joabs hode og over hodet til hans etterkommere for evig. Men over David og hans etterkommere, hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for evig.»
34 Så gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og slo Joab ned og drepte ham. Han ble begravet ved sitt eget hjem i ødemarken.
35 Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, over hæren i Joabs sted, og han satte presten Sadok i Abjatars sted.
Sjimei blir henrettet
36 Deretter kalte kongen Sjimei til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, men dra ikke noe annet sted.
37 Den dagen du drar ut og krysser Kidron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
38 «Dommen er rettferdig», svarte Sjimei. «Din tjener skal gjøre som min herre kongen har sagt.» Og Sjimei bodde i Jerusalem i lang tid.
39 Men etter tre år rømte to av Sjimeis slaver til Akisj, sønn av Maaka,* kongen i Gat. Og Sjimei fikk høre: «Se, slavene dine er i Gat.»
40 Da salte Sjimei eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å lete etter slavene sine, og han førte dem tilbake fra Gat.
41 Da Salomo fikk vite at Sjimei hadde dratt fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake,
42 kalte kongen Sjimei til seg og sa: «Lot jeg deg ikke sverge ved Herren og advarte deg: ‘Den dagen du drar bort og går et annet sted, skal du vite med sikkerhet at du skal dø’? Og du sa til meg: ‘Dommen er rettferdig. Jeg skal adlyde.’
43 Hvorfor har du da ikke holdt eden du sverget ved Herren og adlydt befalingen jeg ga deg?»
44 Kongen sa også: «Du kjenner i ditt eget hjerte alt det onde du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå grunnfestet framfor Herren for evig.»
46 Så ga kongen ordre til Benaja, sønn av Jojada. Han gikk ut og slo Sjimei ned, og han døde.
Slik ble kongedømmet grunnfestet i Salomos hånd.
Fotnoter:
5* Jether er en variant av Ithra; også i vers 32; se 2. Samuel 17:25.
5* Hebraisk; LXX Han beflekket beltet rundt livet mitt og sandalene på føttene mine med uskyldig blod.
7* Former av det hebraiske ordet chesed oversettes her og i de fleste tilfeller i hele Skriften som kjærlig hengivenhet; betydningsspekteret omfatter kjærlighet, godhet, vennlighet, trofasthet og barmhjertighet, samt lojalitet til en pakt.
39* Maaka er en variant av Maok; se 1. Samuel 27:2.