1 Kongebok
Kapittel 20
Ben-Hadad angriper Samaria
1 Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Sammen med trettito konger med hester og vogner dro han opp, beleiret Samaria og gikk til krig mot byen.
2 Så sendte han budbærere inn i byen til Ahab, Israels konge,
3 og sa: «Så sier Ben-Hadad:* ‘Sølvet og gullet ditt er mitt, og de beste av konene og barna dine er mine!’»
4 Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge. Jeg og alt jeg har, tilhører deg.»
5 Budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: ‘Jeg sendte bud til deg og krevde sølvet og gullet ditt, konene og barna dine.
6 Men på denne tiden i morgen skal jeg sende tjenerne mine for å gjennomsøke slottet ditt og husene til tjenerne dine. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta med seg.’»
7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Legg merke til dette og se hvordan denne mannen søker strid! Han krevde konene og barna mine, sølvet og gullet mitt, og jeg nektet ham det ikke.»
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham og ikke gå med på kravene hans.»
9 Så svarte Ahab Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: ‘Alt det du krevde av din tjener første gang, skal jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre.’»
Budbærerne dro og brakte svaret tilbake til Ben-Hadad.
10 Da sendte Ben-Hadad dette budskapet til Ahab: «Må gudene straffe meg, og det hardt, om det blir nok støv igjen av Samaria til at hver av mennene mine kan få en håndfull!»
11 Israels konge svarte: «Si til ham: ‘Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.’»
12 Ben-Hadad fikk dette svaret mens han og kongene satt og drakk i teltene.* Da sa han til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
Ahab beseirer Ben-Hadad
13 Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: ‘Ser du hele denne store hæren? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren.’»
14 «Ved hvem?» spurte Ahab.
Profeten svarte: «Så sier Herren: ‘Ved de unge offiserene under distriktsguvernørene.’»
«Hvem skal begynne kampen?» spurte Ahab.
«Du», svarte profeten.
15 Da mønstret Ahab de unge offiserene under distriktsguvernørene. Det var 232 menn. Etter dem mønstret han resten av israelittene, i alt 7000 mann.
16 De rykket ut midt på dagen, mens Ben-Hadad og de trettito kongene som var alliert med ham, satt og drakk seg fulle i teltene sine.
17 De unge offiserene under distriktsguvernørene rykket ut først.
Ben-Hadad hadde sendt ut speidere, og de meldte til ham: «Det kommer menn ut fra Samaria.»
18 Han sa: «Hvis de kommer ut for å søke fred, så ta dem levende. Og hvis de kommer ut for å kjempe, så ta dem levende.»
19 De unge offiserene under distriktsguvernørene rykket ut av byen med hæren bak seg,
20 og hver av dem slo ned sin motstander. Da flyktet arameerne, og israelittene forfulgte dem. Men Ben-Hadad, kongen i Aram, unnslapp til hest sammen med rytterne.
21 Israels konge rykket så ut og angrep hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
22 Etterpå kom profeten til Israels konge og sa: «Gå og styrk stillingen din. Tenk nøye over hva du skal gjøre, for til våren* kommer kongen i Aram til å dra opp mot deg igjen.»
23 Tjenerne til kongen i Aram sa til ham: «Deres guder er fjellguder. Derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på slettelandet, så skal vi sannelig bli sterkere enn dem.
24 Gjør derfor dette: Fjern kongene fra stillingene deres og sett andre offiserer i deres sted.
25 Skaff deg en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettelandet, og da skal vi sannelig bli sterkere enn dem.»
Kongen hørte på rådet deres og gjorde slik.
Enda en krig mot Ben-Hadad
26 Da våren kom, mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27 Israelittene ble også mønstret, fikk forsyninger og dro ut for å møte dem.
Israelittene lå i leir overfor dem som to små geiteflokker, mens arameerne dekket hele landet.
28 Da kom gudsmannen til Israels konge og sa: «Så sier Herren: ‘Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en gud over dalene, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.’»
29 I sju dager lå hærene i leir overfor hverandre. På den sjuende dagen begynte slaget, og israelittene slo hundre tusen arameiske fotsoldater på én dag.
30 De som var igjen, flyktet inn i byen Afek. Men muren falt ned over tjuesju tusen av dem som var igjen. Ben-Hadad flyktet også inn i byen og gjemte seg i et innerste rom.
Ahab skåner Ben-Hadad
31 Da sa Ben-Hadads tjenere til ham: «Vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger. La oss gå ut til Israels konge med sekkestrie rundt livet og tau rundt hodet. Kanskje han vil spare livet ditt.»
32 Så bandt de sekkestrie rundt livet og tau rundt hodet og gikk til Israels konge. De sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve.’»
Kongen svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33 Mennene tok dette som et godt tegn og grep straks fatt i ordene hans. «Ja, din bror Ben-Hadad», sa de.
«Gå og hent ham!» sa kongen.
Da kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.
34 Ben-Hadad sa til ham: «Jeg skal gi tilbake de byene min far tok fra din far. Du kan opprette handelsplasser for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.»
«På grunnlag av denne avtalen* lar jeg deg gå», svarte Ahab. Så sluttet han en avtale med ham og lot ham dra.
En profet irettesetter Ahab
35 På Herrens Ord sa en av profetsønnene til en annen: «Slå meg!»
Men mannen nektet å slå ham.
36 Da sa profeten til ham: «Fordi du ikke har adlydt Herrens røst, skal en løve drepe deg så snart du går fra meg.»
Da mannen gikk fra ham, møtte en løve ham og drepte ham.
37 Så fant profeten en annen mann og sa: «Slå meg!»
Mannen slo ham og såret ham.
38 Deretter gikk profeten og ventet på kongen ved veien. Han forkledde seg med et bind over øynene.
39 Da kongen gikk forbi, ropte han til ham: «Din tjener dro ut midt i kampen. Plutselig kom en mann bort med en fange og sa til meg: ‘Vokt denne mannen! Hvis han på noen måte kommer bort, skal ditt liv gis for hans liv, eller du må betale en talent sølv.’*
40 Men mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant mannen.»
Israels konge sa til ham: «Slik skal dommen over deg være. Du har selv avsagt den.»
41 Da tok profeten raskt bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
42 Profeten sa til kongen: «Så sier Herren: ‘Fordi du lot den mannen som jeg hadde viet til ødeleggelse,* slippe ut av din hånd, skal ditt liv gis for hans liv og ditt folk for hans folk.’»
43 Israels konge dro hjem til Samaria, mutt og vred.
Fotnoter:
3* Noen tekster avslutter vers 2 og begynner vers 3 på dette punktet.
12* Eller: i Sukkot; også i vers 16
22* Bokstavelig: ved årets vending; tilsvarende i vers 26
34* Former av det hebraiske berit oversettes i de fleste skriftsteder med pakt; to ganger i dette verset.
39* En talent tilsvarer omtrent 75,4 pund eller 34,2 kilo sølv.
42* Former av det hebraiske cherem viser til at ting eller personer overgis til HERREN, enten ved at de ødelegges eller ved at de gis som en offergave.