1 Samuelsbok
Kapittel 14
Jonatans seier over filisterne
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden.» Men Jonatan fortalte det ikke til sin far.
2 Imens oppholdt Saul seg under granatepletreet* i Migron, i utkanten av Gibea. Folket som var med ham, utgjorde omkring seks hundre menn.
3 Blant dem var Ahia, som bar efoden. Han var sønn av Akitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått.
4 På begge sider av passet som Jonatan ville krysse for å nå filisternes utpost, var det bratte klipper. Den ene het Boses og den andre Sene.
5 Den ene klippen reiste seg mot nord, vendt mot Mikmasj, og den andre mot sør, vendt mot Geba.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til utposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting kan hindre Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.»
7 Våpenbæreren svarte ham: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå fram! Jeg er med deg av hele mitt hjerte og hele min sjel.»
8 Jonatan sa: «Se, vi går over mot disse mennene og viser oss for dem.
9 Hvis de sier til oss: ‘Vent til vi kommer til dere’, da skal vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: ‘Kom opp til oss’, da skal vi gå opp, for dette skal være tegnet på at Herren har gitt dem i våre hender.»
11 Så viste de seg begge for filisternes utpost. Filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene der de har gjemt seg!»
12 Mennene ved utposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe!»
Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren fulgte etter ham. Filisterne falt foran Jonatan, og våpenbæreren kom etter og drepte dem.
14 I dette første angrepet slo Jonatan og våpenbæreren hans ned omkring tjue menn på et område på omtrent et halvt mål.*
15 Da kom det panikk i filisternes leir, ute på marken og blant hele folket. Selv utpostene og plyndringsflokkene skalv. Jorden ristet, og en redsel fra Gud* grep dem.
16 Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så at mengden løste seg opp og spredte seg i alle retninger.*
17 Da sa Saul til folket som var med ham: «Hold manntall og se hvem som har forlatt oss.» Da de holdt manntall, oppdaget de at Jonatan og våpenbæreren hans ikke var der.
18 Saul sa til Ahia: «Bring Guds ark hit.» For på den tiden var den hos israelittene.*
19 Mens Saul ennå talte med presten, økte uroen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: «Trekk hånden tilbake.»
20 Så samlet Saul og hele folket som var med ham, seg og gikk til striden. Der så de at filisterne var i full forvirring og vendte sverdet mot hverandre.
21 Hebreerne som tidligere hadde gått over til filisterne og vært med dem i leiren omkring, gikk nå over til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Da alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjelland, hørte at filisterne flyktet, sluttet også de seg til striden og forfulgte dem tett.
23 Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden fortsatte forbi Bet-Aven.
Jonatan spiser honningen
24 Israels menn var hardt presset den dagen, for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: «Forbannet være den mannen som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen av folket mat.
25 Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
26 Da folket kom inn i skogen, så de honningen flyte. Men ingen førte hånden til munnen, for de fryktet eden.
27 Jonatan hadde imidlertid ikke hørt at faren hadde bundet folket med eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da ble øynene hans klare.*
28 En av mennene sa til ham: «Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: ‘Forbannet være den mannen som spiser mat i dag.’ Derfor er folket utmattet.»
29 Jonatan svarte: «Min far har ført ulykke over landet. Se bare hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
30 Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde fått spise fritt av byttet de tok fra fiendene sine! Ville ikke nederlaget blant filisterne da ha blitt mye større?»
31 Den dagen slo israelittene filisterne fra Mikmasj til Ajalon, og folket var svært utmattet.
32 Da kastet folket seg grådig over byttet. De tok sauer, storfe og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i.
33 Noen fortalte Saul: «Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blodet i.»
Saul sa: «Dere har handlet troløst. Rull straks en stor stein hit til meg.»
34 Så sa han: «Gå omkring blant folket og si til dem: ‘Hver mann skal føre oksen eller sauen sin hit til meg, slakte dem her og så spise. Synd ikke mot Herren ved å spise kjøtt med blodet i.’»
Den natten førte hver mann oksen sin dit og slaktet den der.
35 Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alteret han bygde for Herren.
36 Saul sa: «La oss dra ned etter filisterne om natten og plyndre dem helt til morgengry. La oss ikke la én eneste mann bli igjen i live!»
Folket svarte: «Gjør det som er godt i dine øyne.»
Men presten sa: «La oss søke Gud her.»
Folket redder Jonatan
37 Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?» Men Gud svarte ham ikke den dagen.
38 Da sa Saul: «Kom hit, alle folkets ledere, så vi kan undersøke og finne ut hvordan denne synden har skjedd i dag.
39 For så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om skylden ligger hos min sønn Jonatan, skal han sannelig dø!» Men ingen av folket svarte ham et ord.
40 Så sa Saul til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan skal stå på den andre siden.»
Folket svarte Saul: «Gjør det som er godt i dine øyne.»
41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: «Hvorfor har Du ikke svart Din tjener i dag? Hvis skylden ligger hos meg eller min sønn Jonatan, så svar med Urim. Men hvis skylden ligger hos Israels menn, så svar med Tummim.»* Jonatan og Saul ble utpekt, mens folket gikk fri.
42 Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble utpekt.
43 Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.»
Jonatan svarte: «Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Og nå må jeg dø?»
44 Saul sa: «Må Gud straffe meg, ja, enda hardere, om du ikke sannelig skal dø, Jonatan!»
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever: Ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for med Guds hjelp har han utført dette i dag.»
Slik reddet folket Jonatan, og han døde ikke.
46 Da oppga Saul forfølgelsen av filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget land.
Sauls seire
47 Etter at Saul hadde overtatt kongedømmet over Israel, kjempet han mot alle sine fiender på alle kanter: mot moabittene, ammonittene, edomittene, kongene* i Soba og filisterne. Overalt hvor han vendte seg, slo han dem.*
48 Han kjempet tappert og slo amalekittene og fridde Israel fra hendene på dem som plyndret dem.
49 Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua. Hans to døtre het Merab, den førstefødte, og Mikal, den yngste.
50 Sauls kone het Akinoam, datter av Akimaas. Hærføreren hans het Abner, sønn av Ner, Sauls onkel.
51 Sauls far Kisj og Abners far Ner var sønner av Abiel.
52 Det var hard krig mot filisterne så lenge Saul levde. Hver gang Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
Fotnoter:
2* Eller rundt Rimmons klippe eller i granateplehulen; se Dommernes bok 20:45, Dommernes bok 20:47 og Dommernes bok 21:13.
14* Hebraisk et halvt åk. Et åk var den mengden jord som ble pløyd av et par okser i åk på én dag.
15* Eller og en forferdelig panikk spredte seg
16* Eller smeltet bort og løp hit og dit
18* Hebraisk; LXX «Hent efoden.» For på den tiden bar han efoden foran israelittene.
27* Eller hans styrke ble fornyet; tilsvarende i vers 29
41* LXX og Vulgata; MT inneholder bare det korte sitatet: «Gi et fullkomment (lodd).»
47* MT; DSS og LXX konge
47* Eller han straffet dem fra hebraisk; LXX han seiret