1 Samuelsbok
Kapittel 15
Sauls ulydighet
1 Samuel sa til Saul: «Herren sendte meg for å salve deg til konge over Hans folk Israel. Hør derfor nå på Herrens ord.
2 Så sier Hærstyrkenes Herre: ‘Jeg har sett hva amalekittene gjorde mot israelittene da de stilte seg imot dem på veien opp fra Egypt.
3 Dra nå av sted og angrip amalekittene og overgi til fullstendig ødeleggelse* alt som tilhører dem. Spar dem ikke, men drep menn og kvinner, barn og spedbarn, storfe og sauer, kameler og esler.’»
4 Saul kalte sammen folket og mønstret dem i Tela'im – to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
5 Saul kom til amalekittenes by og la seg i bakhold i dalen.
6 Han sa til kenittene: «Dra bort! Skill dere fra amalekittene, så jeg ikke river dere bort sammen med dem. For dere viste godhet mot alle israelittene da de dro opp fra Egypt.» Da trakk kenittene seg bort fra amalekittene.
7 Saul slo amalekittene fra Havila helt til Sjur, som ligger øst for Egypt.
8 Han tok Agag, amalekittenes konge, levende til fange, men overga hele folket til fullstendig ødeleggelse med sverdets egg.
9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, de fete kalvene* og lammene og alt som var godt. De ville ikke overgi dette til fullstendig ødeleggelse. Men alt som var foraktet og verdiløst, overga de til fullstendig ødeleggelse.
Samuel fordømmer Saul
10 Da kom Herrens ord til Samuel:
11 «Jeg angrer på at Jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge Meg og har ikke utført Mine ord.» Samuel ble dypt bedrøvet og ropte til Herren hele natten.
12 Tidlig om morgenen sto Samuel opp for å møte Saul. Men det ble fortalt Samuel: «Saul har dratt til Karmel, og se, han har reist et minnesmerke for seg selv. Deretter snudde han og dro videre ned til Gilgal.»
13 Da Samuel kom til ham, sa Saul: «Herren velsigne deg! Jeg har utført Herrens ord.»
14 Men Samuel svarte: «Hva er da denne brekingen av sauer som jeg hører, og rautingen av storfe som når ørene mine?»
15 Saul svarte: «Folket tok dem med fra amalekittene. De sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi overgitt til fullstendig ødeleggelse.»
16 Da sa Samuel til Saul: «Stans! La meg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.»
«Tal», svarte Saul.
17 Samuel sa: «Selv om du en gang var liten i dine egne øyne, ble du ikke overhode for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
18 Herren sendte deg ut på et oppdrag og sa: ‘Dra av sted og overgi de syndige amalekittene til fullstendig ødeleggelse. Kjemp mot dem til du har utryddet dem.’
19 Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
20 Saul svarte Samuel: «Men jeg adlød Herrens røst! Jeg dro på det oppdraget Herren sendte meg ut på. Jeg førte Agag, amalekittenes konge, tilbake og overga amalekittene til fullstendig ødeleggelse.
21 Men folket tok småfe og storfe fra byttet, det beste av det som var viet til fullstendig ødeleggelse, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal.»
22 Men Samuel sa: «Har Herren like stor glede i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens røst? Se, lydighet er bedre enn slaktoffer, og å lytte er bedre enn fettet av værer.
23 For opprør er som spådomssynd, og trass er som avgudsdyrkelsens ondskap. Fordi du har forkastet Herrens ord, har Han forkastet deg som konge.»
Sauls bekjennelse
24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet. Jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.
25 Tilgi nå min synd, jeg ber deg, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren.»
26 Men Samuel svarte Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
27 Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten på kappen hans, og den revnet.
28 Samuel sa til ham: «Herren har revet kongedømmet Israel fra deg i dag og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
29 Israels Herlighet lyver ikke og forandrer ikke mening, for Han er ikke et menneske som forandrer mening.»
30 Saul svarte: «Jeg har syndet. Men vis meg nå ære framfor de eldste i mitt folk og framfor Israel. Vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
31 Da vendte Samuel tilbake og fulgte Saul, og Saul tilba Herren.
32 Så sa Samuel: «Før Agag, amalekittenes konge, fram for meg.»
Agag kom glad* til ham, for han tenkte: «Sannelig, dødens bitterhet er forbi.»*
33 Men Samuel sa: «Som ditt sverd har gjort kvinner barnløse, slik skal din mor bli barnløs blant kvinner.» Og Samuel hogg Agag i stykker framfor Herren i Gilgal.
34 Deretter dro Samuel til Rama, mens Saul dro opp til sitt hjem i Sauls Gibea.
35 Samuel besøkte aldri Saul igjen så lenge han levde. Men Samuel sørget over Saul, og Herren angret på at Han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Fotnoter:
3* Ulike former av det hebraiske ordet cherem refererer til å overgi ting eller personer til Herren, enten ved å ødelegge dem eller ved å gi dem som offer; også i vers 8, 9, 15, 18, 20 og 21.
9* Eller de voksne oksene
32* Eller forsiktig eller i lenker; se DSS og LXX.
32* Eller «Sannelig, dette er dødens bitterhet.» Se DSS og LXX.