1 Samuelsbok
Kapittel 18
Jonatan slutter vennskapspakt med David
1 Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2 Fra den dagen tok Saul David til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
3 Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne sine, sverdet sitt, buen sin og beltet sitt.
Saul blir misunnelig på David
5 David dro ut og hadde framgang i alt det Saul sendte ham ut for å gjøre. Saul satte ham over krigsmennene, og dette var godt både i hele folkets øyne og i Sauls tjeneres øyne.
6 Da de kom hjem etter at David hadde drept filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med gledesrop, tamburiner og strengeinstrumenter.
7 Kvinnene sang mens de danset:
«Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
8 Da ble Saul meget vred, og disse ordene mishaget ham. Han sa: «David har de gitt titusener, men meg har de bare gitt tusener. Hva mangler han nå annet enn kongedømmet?»
9 Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i huset, mens David spilte på harpen som han pleide. Saul hadde et spyd i hånden.
11 Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David unngikk ham begge gangene.
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med David, men hadde veket fra Saul.
13 Derfor sendte Saul ham bort fra seg og satte ham over tusen mann. David ledet folket ut og inn.
14 David hadde framgang på alle sine veier, og Herren var med ham.
15 Da Saul så at David hadde stor framgang, ble han redd for ham.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han ledet dem ut og inn.
David gifter seg med Mikal
17 Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og før Herrens kriger.» For Saul tenkte: «Min hånd skal ikke være mot ham, men filisternes hånd skal være mot ham.»
18 David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
19 Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
20 Sauls datter Mikal elsket David. Da de fortalte Saul dette, syntes han det var godt.
21 Saul tenkte: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Derfor sa Saul til David: «Nå kan du bli min svigersønn for annen gang.»
22 Saul befalte tjenerne sine: «Tal i all hemmelighet med David og si: 'Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'»
23 Da Sauls tjenere talte disse ordene til David, svarte David: «Er det en liten ting i deres øyne å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og uanselig mann.»
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Saul sa: «Slik skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen annen brudepris enn hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.'» Men Saul hadde til hensikt å la David falle for filisternes hånd.
26 Da tjenerne fortalte David dette, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,
27 dro David og mennene hans ut og slo to hundre filistere. David tok med seg forhudene deres og leverte fullt antall til kongen, for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham datteren Mikal til kone.
28 Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket David.
29 Da fryktet Saul David enda mer, og Saul ble Davids fiende alle sine dager.
30 Hver gang filisternes hærførere dro ut til kamp, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere. Derfor ble navnet hans høyt aktet.
Fotnoter:
6* Muligens tre-strengede instrumenter eller cymbaler eller lutter eller lyrer
10*. Eller en ond ånd
19*. Eller Men da tiden var inne