1 Samuelsbok
Kapittel 2
Hannas lovsang
1 Da bad Hanna: «Mitt hjerte gleder seg i Herren; mitt horn* er opphøyet i Herren. Min munn taler frimodig mot mine fiender, for jeg fryder meg over Din frelse.»
2 «Det finnes ingen hellig som Herren. Ja, det finnes ingen uten Deg! Og det finnes ingen Klippe som vår Gud.»
3 «Tal ikke så hovmodig, la ikke arroganse komme fra deres munn, for Herren er en Gud som vet, og av Ham blir handlinger veid.»
4 «De mektiges buer brytes, men de svake blir omgjordet med styrke.»
5 «De mette leier seg ut for brød, men de sultne sulter ikke mer. Den barnløse føder sju, men hun som hadde mange sønner, visner bort.»
6 «Herren dreper og gjør levende; Han fører ned til Sheol og fører opp igjen.»
7 «Herren sender fattigdom og rikdom; Han fornedrer og Han opphøyer.»
8 «Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter den trengende fra askehaugen. Han setter dem blant fyrster og gir dem en ærestrone. For jordens grunnvoller tilhører Herren, og på dem har Han satt verden.»
9 «Han vokter sine trofastes føtter, men de ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen styrke skal et menneske seire.»
10 «De som står Herren imot, skal bli knust. Fra himmelen skal Han tordne mot dem. Herren skal dømme jordens ender og gi makt til sin konge. Han skal opphøye hornet til sin salvede.»
11 Så dro Elkana hjem til Rama, men gutten begynte å tjene Herren foran Eli presten.
Elis onde sønner
12 Elis sønner var onde menn; de hadde ingen respekt for Herren
13 eller for prestenes skikk overfor folket. Når noen ofret et offer, kom prestens tjener med en kjøttgaffel med tre tinder mens kjøttet kokte,
14 og stakk den ned i gryten eller kjelen eller kokekaret. Alt det gaffelen fikk med seg opp, tok presten for seg selv. Slik gjorde de mot alle israelittene som kom til Sjilo.
15 Til og med før fettet var brent, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: «Gi presten kjøtt til steking, for han vil ikke ta imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
16 Dersom mannen svarte ham: «Fettet må først brennes; deretter kan du ta det du ønsker,» svarte tjeneren: «Nei, du må gi det til meg nå. Hvis ikke, tar jeg det med makt!»
17 Dermed var disse unge mennenes synd meget stor i Herrens øyne, for de* foraktet Herrens offer.
18 Samuel tjente nå foran Herren, en gutt kledd i en linkjortel.
19 Hvert år laget hans mor en liten kappe til ham og tok den med når hun dro opp sammen med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
20 Eli velsignet Elkana og hans hustru og sa: «Måtte Herren gi deg barn ved denne kvinnen i stedet for den hun viet til Herren.*» Deretter dro de hjem.
21 Herren så til Hanna, og hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Samtidig vokste gutten Samuel opp hos Herren.
22 Eli var nå meget gammel, og han hørte om alt sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til sammenkomstteltet.
23 «Hvorfor gjør dere slike ting?» sa Eli til sønnene sine. «Jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket.»
24 «Nei, mine sønner, det er ikke et godt rykte jeg hører spre seg blant Herrens folk.»
25 «Hvis et menneske synder mot et annet menneske, kan Gud* gå i forbønn for ham. Men hvis et menneske synder mot Herren, hvem kan da gå i forbønn for ham?» Men de ville ikke høre på sin far, for Herren hadde bestemt å la dem dø.
26 Gutten Samuel fortsatte å vokse i alder og i velvilje både hos Herren og hos mennesker.
En profeti mot Elis hus
27 Så kom en Guds mann til Eli og sa til ham: «Dette sier Herren: ‘Åpenbarte Jeg Meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt under faraos hus?»
28 «Blant alle Israels stammer utvalgte Jeg din far til å være Min prest, til å ofre på Mitt alter, til å brenne røkelse og til å bære efod foran Mitt ansikt. Jeg gav også din fars hus alle ildofrene fra israelittene.»
29 «Hvorfor sparker dere da mot Mitt offer og Min gave som Jeg har påbudt i Min bolig? Du har æret dine sønner mer enn Meg ved å fete dere med det beste av alle ofrene fra Mitt folk Israel.’»
30 «Derfor erklærer Herren, Israels Gud: ‘Jeg hadde virkelig sagt at ditt hus og din fars hus skulle vandre foran Meg til evig tid. Men nå erklærer Herren: Langt derifra! For dem som ærer Meg, vil Jeg ære, men de som forakter Meg, skal bli foraktet.»
31 «Se, dager kommer da Jeg vil hogge av din styrke og styrken i din fars hus, så ingen i det skal nå høy alder.»
32 «Du skal se nød i Min bolig. Til tross for alt det gode som skjer i Israel, skal ingen i ditt hus noen gang nå høy alder.»
33 «Hver eneste av dere som Jeg ikke avskjærer fra Mitt alter, vil Jeg la øynene svinne hen på og hjertet fortæres av sorg.* Alle dine etterkommere* skal dø ved menneskers sverd.*»
34 «Dette skal være tegnet for deg når det gjelder dine to sønner Hofni og Pinehas: Begge skal dø på samme dag.»
35 «Så vil Jeg reise opp for Meg en trofast prest. Han skal gjøre etter det som er i Mitt hjerte og sinn. Jeg vil bygge ham et varig hus, og han skal vandre foran Min salvede til alle tider.»
36 «Enhver som er tilbake i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for et stykke sølv eller en brødbit og si: “Vær så snill å gi meg en prestetjeneste så jeg kan få et stykke brød å spise.”’»
Fotnoter:
1* Eller styrke; også i vers 10
17* DSS og LXX; MT menn
20* DSS; MT i stedet for den som ble bedt om fra Herren
25* Eller dommerne
29* Eller forakt
33* Hebraisk; LXX hans øyne vil svikte og hans hjerte vil sørge
33* Eller øke
33*b DSS og LXX; MT vil dø som dødelige eller vil dø i sin beste alder