1 Samuelsbok
Kapittel 21
David tar det innviede brødet
(Matteus 12:1–8; Markus 2:23–28; Lukas 6:1–5)
1 David kom til Nob, til presten Ahimelek. Da Ahimelek møtte David, skalv han og spurte: «Hvorfor er du alene? Hvorfor er ingen med deg?»
2 David svarte presten Ahimelek: «Kongen har gitt meg et oppdrag. Han sa til meg at ingen må få vite noe om oppdraget han har sendt meg ut på. Jeg har sagt til mennene mine at de skal møte meg på et bestemt sted.»
3 «Hva har du nå for hånden? Gi meg fem brød eller hva du ellers måtte finne.»
4 Presten svarte David: «Jeg har ikke noe vanlig brød for hånden, men det finnes innviet brød, dersom bare de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner.»
5 David svarte presten: «Kvinner har vært holdt borte fra oss, slik det alltid er når jeg drar ut. De unge mennenes kropper er hellige selv på vanlige oppdrag. Hvor mye mer da i dag!»
6 Så ga presten ham det innviede brødet, for det fantes ikke annet brød der enn skuebrødene, som var blitt tatt bort fra Herrens ansikt og erstattet med varmt brød den dagen de ble tatt bort.
7 Den dagen var en av Sauls tjenere der, holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg og var edomitt, den øverste blant Sauls gjetere.
David flykter til Gat
(Salme 34:1–22; Salme 56:1–13)
8 David spurte Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd her? Jeg har verken tatt med meg sverdet mitt eller våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.»
9 Presten svarte: «Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her. Det ligger innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, kan du ta det. Det finnes ikke noe annet sverd her.» David sa: «Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.»
10 Den dagen flyktet David fra Saul og dro til Akisj, kongen i Gat.
11 Men tjenerne til Akisj sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang mens de danset:
‘Saul har slått sine tusener,
men David sine titusener’?»
12 David tok disse ordene til seg og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
13 Derfor forandret han oppførselen sin foran dem og lot som om han var gal mens han var blant dem. Han risset på portdørene og lot spyttet renne ned i skjegget.
14 Da sa Akisj til tjenerne sine: «Se, dere kan jo se at mannen er gal! Hvorfor har dere ført ham til meg?»
15 «Mangler jeg gale mennesker, siden dere har ført denne mannen hit for å oppføre seg som en gal foran meg? Skal denne mannen få komme inn i huset mitt?»