1 Samuelsbok
Kapittel 22
David flykter til Adullam og Mispa
(Salme 57:1–11; Salme 142:1–7)
1 David dro bort fra Gat og søkte tilflukt i hulen ved Adullam. Da brødrene hans og resten av hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
2 Alle som var i nød, i gjeld eller misfornøyde, samlet seg rundt ham, og han ble lederen deres. Omkring fire hundre menn var med ham.
3 Derfra dro David til Mispa i Moab og sa til kongen av Moab: «La min far og mor få bo* hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
4 Så overlot han dem i kongen av Moabs varetekt, og de ble hos ham hele den tiden David oppholdt seg i festningen.
5 Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i festningen. Dra bort og gå til Juda land.» Så dro David og kom til Heret-skogen.
Saul dreper prestene i Nob
(Salme 52:1–9)
6 Snart fikk Saul vite at David og mennene hans var blitt oppdaget. På den tiden satt Saul under tamarisktreet på høyden ved Gibea, med spydet i hånden og alle tjenerne sine stående omkring seg.
7 Da sa Saul til tjenerne sine: «Hør nå, dere menn av Benjamin! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til førere for tusen og hundre?
8 Er det derfor dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen av dere fortalte meg at min egen sønn hadde sluttet en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har vist omsorg for meg eller fortalt meg at min sønn har egget min egen tjener til å ligge på lur mot meg, slik han gjør i dag.»
9 Men Doeg, edomitten, som sto sammen med Sauls tjenere, svarte: «Jeg så Isais sønn komme til Ahimelek, sønn av Ahitub, i Nob.
10 Ahimelek spurte Herren for ham og ga ham mat. Han ga ham også sverdet til filisteren Goliat.»
11 Da sendte kongen bud for å tilkalle presten Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars slekt, prestene i Nob. Og de kom alle til kongen.
12 «Hør nå, du Ahitubs sønn,» sa Saul. «Her er jeg, min herre,» svarte han.
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg? Du ga ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge på lur etter meg, slik han gjør i dag.»
14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, kongens svigersønn, lederen for livvakten din og en som er høyt aktet i ditt hus?
15 Var det den dagen jeg for første gang spurte Gud for ham? Langt ifra! Kongen må ikke anklage sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener visste ingenting om hele denne saken, verken lite eller mye.»
16 Men kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelek, både du og hele din fars hus!»
17 Så befalte kongen vaktene som sto ved siden av ham: «Vend dere om og drep Herrens prester, for også de har tatt Davids parti. De visste at han var på flukt, men fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester.
18 Da befalte kongen Doeg: «Vend deg om og slå ned prestene!» Og Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og slo dem ned. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efod av lin.
19 Han slo også Nob, prestenes by, med sverd. Han drepte menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer med sverd.
20 Men en av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna. Han het Abjatar og flyktet til David.
21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 Da sa David til Abjatar: «Jeg visste den dagen at Doeg, edomitten, var der, og at han sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg er selv ansvarlig for livet til alle i din fars hus.
23 Bli hos meg og vær ikke redd. For den som søker ditt liv, søker også mitt liv. Hos meg skal du være trygg.»
Fotnoter:
3* Syrisk og Vulgata; hebraisk gå ut