! Samuelsbok
Kapittel 23
David redder Ke'ila
1 Nå ble det meldt til David: «Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.»
2 Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og angripe disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra og angrip filisterne og redd Ke'ila.»
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde allerede her i Juda. Hvor mye mer da hvis vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
4 David spurte Herren enda en gang, og Herren svarte ham: «Bryt opp og dra ned til Ke'ila, for Jeg vil gi filisterne i din hånd.»
5 Da dro David og mennene hans til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De førte bort buskapen deres og slo dem med et mektig slag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
6 Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Ke'ila, hadde han tatt med seg efoden.
Saul forfølger David
(Salme 54:1–7)
7 Da Saul fikk høre at David hadde dratt til Ke'ila, sa han: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.»
8 Så kalte Saul sammen hele hæren for å dra i krig mot Ke'ila og beleire David og mennene hans.
9 Da David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: «Bring hit efoden.»
10 David sa: «Herre, Israels Gud, Din tjener har hørt at Saul har til hensikt å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.»
11 «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg i hans hånd*? Vil Saul komme ned, slik Din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber Deg, fortell Din tjener det.» Herren svarte: «Han vil komme.»
12 Da spurte David: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi dere.»
13 Da brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og forlot Ke'ila. De dro fra sted til sted. Da Saul fikk høre at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, lot han være å dra ut.
14 David oppholdt seg i festningene i ødemarken og i fjellandet i Sif-ørkenen. Dag etter dag lette Saul etter ham, men Gud ga ikke David i hans hånd.
15 Mens David var i Horesj i Sif-ørkenen, så han at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans.
16 Da kom Jonatan, Sauls sønn, til David i Horesj og styrket hans hånd i Gud.
17 Han sa: «Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke nå deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den andre etter deg. Selv min far Saul vet at det er slik.»
18 Så sluttet de to en pakt for Herrens ansikt. David ble i Horesj, mens Jonatan dro hjem.
19 Da dro sifittene opp til Saul i Gibea og sa: «Gjemmer ikke David seg blant oss i festningene ved Horesj, på Hakila-høyden sør for Jesjimon?»
20 «Kom derfor ned, konge, når du måtte ønske det. Vi skal sørge for å overgi ham i din hånd.»
21 Saul svarte: «Må Herren velsigne dere, fordi dere har vist medfølelse med meg.»
22 «Gå nå og forbered dere enda bedre. Undersøk nøye og finn ut hvor han ferdes, og hvem som har sett ham der, for jeg har hørt at han er svært listig.»
23 «Finn ut om alle stedene hvor han gjemmer seg. Kom så tilbake til meg med sikre opplysninger, og jeg skal dra med dere. Hvis han er i landet, skal jeg lete ham fram blant alle Judas slekter.»
24 Så brøt de opp og dro til Sif foran Saul. David og mennene hans var da i Maon-ørkenen, i Araba sør for Jesjimon.
25 Saul og mennene hans dro ut for å lete etter ham. Da David fikk høre om det, gikk han ned til klippen og ble i Maon-ørkenen. Da Saul hørte dette, forfulgte han David dit.
26 Saul gikk langs den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans gikk langs den andre siden. David skyndte seg for å komme unna, men Saul og mennene hans var i ferd med å omringe David og mennene hans for å gripe dem.
27 Da kom en budbærer til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har gjort et angrep på landet!»
28 Saul avbrøt da forfølgelsen av David og dro for å møte filisterne. Derfor ble stedet kalt Sela-Hammahlekot.*
29 David dro opp derfra og bosatte seg i festningene ved En-Gedi.
Fotnoter:
11* Noen manuskripter utelater dette spørsmålet.
28* Sela-hammahlekoth betyr Fluktens klippe.