1 Samuelsbok
Kapittel 25
Samuels død
1 Da Samuel døde, samlet hele Israel seg for å sørge over ham, og de begravde ham ved hjemmet hans i Rama. Deretter brøt David opp og dro ned til Paran-ørkenen.*
David, Nabal og Abigail
2 Det var en mann i Maon som hadde sin virksomhet i Karmel. Han var en svært rik mann med tusen geiter og tre tusen sauer, som han holdt på å klippe i Karmel.
3 Han het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen hennes, en kalebitt, var hard og ond i sin ferd.
4 Mens David var i ørkenen, hørte han at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: «Dra opp til Nabal i Karmel. Hils ham i mitt navn
6 og si til ham: ‘Måtte du leve lenge! Fred være med deg, fred med ditt hus og fred med alt som tilhører deg.
7 Nå har jeg hørt at det er tid for saueklipping. Da gjeterne dine var sammen med oss, gjorde vi dem ikke noe vondt, og ingenting av det som tilhørte dem, kom bort hele den tiden de var i Karmel.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor mine unge menn finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en festdag. Vær så snill og gi det du kan avse til dine tjenere og til din sønn David.’»
9 Da Davids unge menn kom fram, overbrakte de alle disse ordene til Nabal på Davids vegne. Så ventet de.
10 Men Nabal spurte dem: «Hvem er David? Hvem er denne Isais sønn? Det er mange tjenere i disse dager som rømmer fra herrene sine.
11 Hvorfor skulle jeg ta brødet mitt og vannet mitt og kjøttet jeg har slaktet for saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke engang vet hvor kommer fra?»
12 Da snudde Davids menn og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som var blitt sagt.
13 David sa til mennene sine: «Spenn sverdene på dere!» Så spente David og alle mennene hans på seg sverdene. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved forsyningene.
14 I mellomtiden fortalte en av Nabals unge menn til Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
15 Likevel var disse mennene svært gode mot oss. Da vi var ute på marken, gjorde de oss ikke noe vondt, og ingenting av det som tilhørte oss, kom bort hele den tiden vi oppholdt oss blant dem.
16 De var som en mur rundt oss både dag og natt, hele den tiden vi gjette sauene i nærheten av dem.
17 Tenk nå nøye over hva du skal gjøre, for ulykken truer vår herre og hele hans hus. Han er en slik kjeltring at ingen kan snakke til ham!»
Abigail går i forbønn for Nabal
18 Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem slaktede sauer, fem sea mål med ristet korn,* hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker. Hun lastet alt på esler
19 og sa til de unge mennene sine: «Dra i forveien. Jeg kommer rett etter dere.» Men hun fortalte ikke noe til sin mann Nabal.
20 Mens Abigail red på eselet sitt ned i en fjellkløft, fikk hun se David og mennene hans komme ned mot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde nettopp sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt som tilhører denne mannen i ørkenen. Ingenting av det som tilhører ham, har kommet bort, men likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
22 Måtte Gud straffe David,* og det meget strengt, om jeg lar en eneste mann som tilhører Nabal, være i live til morgenen.»
23 Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.
24 Hun falt ned for føttene hans og sa: «Min herre, la skylden hvile på meg alene. Men vær så snill, la din tjenestekvinne få tale til deg, og hør på din tjenestekvinnes ord.
25 Min herre må ikke bry seg om denne kjeltringen Nabal,* for han er som navnet sitt. Navnet hans betyr Dåre, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26 Og nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Siden Herren har holdt deg tilbake fra blodsutgytelse og fra å hevne deg med din egen hånd, måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.
27 La nå denne gaven som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til de unge mennene som følger deg.
28 Tilgi din tjenestekvinnes overtredelse, for Herren skal sannelig bygge et varig hus for min herre, fordi min herre kjemper Herrens kamper. Måtte det ikke finnes noe ondt hos deg så lenge du lever.
29 Om noen skulle forfølge deg og søke å ta livet ditt, skal min herres liv være trygt bundet inn i de levendes bunt hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal Han slynge bort som steiner fra en slynge.*
30 Når Herren har gjort for min herre alt det gode Han har lovet, og når Han har satt deg til hersker over Israel,
31 da skal min herre ikke ha denne sorgen eller samvittighetsnag over å ha utøst blod uten grunn og tatt hevn med egen hånd. Og når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.»
32 Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag!
33 Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, fordi du i dag hindret meg i å utøse blod og i å hevne meg med min egen hånd.
34 Ellers, så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg tilbake fra å skade deg: Hvis du ikke hadde skyndt deg å komme meg i møte, ville sannelig ikke en eneste mann som tilhører Nabal, ha vært igjen i live ved morgengry.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: «Dra hjem i fred. Se, jeg har hørt på deg og innvilget din bønn.»
36 Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han fest i huset, en fest som var en konge verdig. Han var i godt humør og svært beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting før morgenen grydde.
37 Om morgenen, da Nabal var blitt edru, fortalte hans kone ham om det som hadde skjedd. Da sviktet hjertet hans i ham, og han ble som en stein.
38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
David gifter seg med Abigail
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabals hån og holdt sin tjener tilbake fra det onde. For Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode.» Så sendte David bud til Abigail og ba henne bli hans kone.
40 Da tjenerne hans kom til Abigail i Karmel, sa de: «David har sendt oss for å hente deg, så du kan bli hans kone.»
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, her er din tjenestekvinne, rede til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.»
42 Så skyndte Abigail seg, satte seg på et esel og fulgte Davids budbringere, ledsaget av fem av tjenestepikene sine. Og hun ble hans kone.
43 David hadde også giftet seg med Ahinoam fra Jisreel. Både hun og Abigail var hans koner.
44 Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti,* sønn av Lajisj, som var fra Gallim.
Fotnoter:
1* Hebraisk og enkelte LXX-håndskrifter; andre LXX-håndskrifter Maon
18* 5 seah tilsvarer omtrent 33 tørre kvart eller 36,5 liter ristet korn.
22* Noen LXX-håndskrifter; MT Davids fiender
25* Nabal betyr tåpe.
29* Bokstavelig talt kast fiendenes sjeler bort som fra lommen på en slynge
44* Palti er en variant av Paltiel; se 2. Samuel 3:15.