1 Samuelsbok
Kapittel 6
Arken blir ført tilbake til Israel
1 Da Herrens ark hadde vært i filisternes land i sju måneder,
2 kalte filisterne sammen prestene og spåmennene og sa: «Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted.»
3 De svarte: «Hvis dere sender Israels Guds ark tilbake, må dere ikke sende den bort tomhendt, men dere må sende med et skyldoffer. Da skal dere bli helbredet, og dere skal forstå hvorfor Hans hånd ikke er blitt løftet bort fra dere.»
4 Filisterne spurte: «Hva slags skyldoffer skal vi sende tilbake til Ham?»
De svarte: «Fem gullsvulster og fem gullrotter, etter tallet på filisternes fyrster, for den samme plagen har rammet både dere og deres fyrster.
5 Lag derfor bilder av svulstene deres og av rottene som herjer landet. Gi Israels Gud ære, så vil Han kanskje løfte sin hånd fra dere og deres guder og deres land.
6 Hvorfor forherder* dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Da Han rammet dem, lot de ikke da folket dra, så de kunne gå sin vei?
7 Gjør derfor nå i stand en ny vogn og ta to melkekyr som aldri har gått under åk. Spenn kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og steng dem inne.
8 Ta så Herrens ark og sett den på vognen. Legg gullgjenstandene som dere sender tilbake til Ham som skyldoffer, i en kiste ved siden av den.
Deretter skal dere sende arken av sted.
9 Men hold øye med den. Hvis den går opp veien til sitt eget område, mot Bet-Sjemesj, er det Herren som har påført oss denne store ulykken. Hvis den ikke gjør det, skal vi vite at det ikke var Hans hånd som rammet oss, men at det hendte tilfeldig.»
10 Mennene gjorde slik de hadde fått beskjed om. De tok to melkekyr, spente dem for vognen og stengte kalvene deres inne.
11 Så satte de Herrens ark på vognen sammen med kisten som inneholdt gullrottene og bildene av svulstene.
12 Kyrne gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte den samme veien og rautet mens de gikk, uten å vike verken til høyre eller venstre. Filisternes fyrster fulgte etter dem helt til grensen ved Bet-Sjemesj.
13 Folket i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk se arken, gledet de seg stort over synet.
14 Vognen kom til åkeren til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset der ved en stor stein. Folket hogg vognen opp og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
15 Levittene tok ned Herrens ark og kisten med gullgjenstandene og satte dem på den store steinen. Den dagen bar mennene i Bet-Sjemesj fram brennoffer og slaktoffer til Herren.
16 Da filisternes fem fyrster så dette, vendte de tilbake til Ekron samme dag.
17 Som skyldoffer til Herren hadde filisterne sendt tilbake én gullsvulst for hver by: Asjdod, Gaza, Asjkelon, Gat og Ekron.
18 Antallet gullrotter svarte også til antallet filisterbyer som tilhørte de fem fyrstene, både de befestede byene og landsbyene omkring dem. Den store steinen* som de satte Herrens ark på, står den dag i dag på åkeren til Josva fra Bet-Sjemesj.
19 Men Gud slo noen av mennene i Bet-Sjemesj fordi de så inn i Herrens ark. Han slo ned sytti menn,* og folket sørget fordi Herren hadde rammet dem med et stort nederlag.
20 Mennene i Bet-Sjemesj sa: «Hvem kan bli stående for Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal arken dra opp herfra?»
21 Så sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: «Filisterne har ført Herrens ark tilbake. Kom ned og hent den opp til dere.»
Fotnoter:
6* Eller gjøre tung; på samme måte også i dette verset
18* Eller stor eng; hebraisk Abel-haggedolah
19* Noen få senere hebraiske manuskripter og Josefus; de fleste hebraiske manuskripter 70 menn og 50 000 menn; LXX 70 menn og 50 000 menn av folket; syrisk og arabisk 70 menn og 5 000 menn; alternativt, muligens 70 menn og 50 okser