2 Kongebok
Kapittel 17
Hosea, Israels siste konge
1 I det tolvte året av Ahas’ regjeringstid over Juda ble Hosea, sønn av Ela, konge over Israel, og han regjerte i Samaria i ni år.
2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke slik som Israels konger som hadde vært før ham.
3 Salmanassar, kongen av Assyria, rykket opp mot ham, og Hosea ble hans vasall og betalte skatt til ham.
4 Men kongen av Assyria oppdaget at Hosea hadde sammensverget seg mot ham ved å sende budbringere til So, kongen av Egypt, og at han ikke hadde betalt skatt til kongen av Assyria slik han hadde gjort tidligere år. Derfor arresterte kongen av Assyria Hosea og satte ham i fengsel.
Israel føres i fangenskap til Assyria
5 Deretter invaderte kongen av Assyria hele landet, rykket opp mot Samaria og beleiret byen i tre år.
6 I Hoseas niende år inntok kongen av Assyria Samaria og førte israelittene bort til Assyria. Der bosatte han dem i Halah, i Gosan ved Habor-elven og i medernes byer.
7 Alt dette skjedde fordi Israels folk hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egypt og ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De hadde tilbedt andre guder
8 og fulgt skikkene til folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran israelittene, og de skikkene som Israels konger hadde innført.
9 Israelittene gjorde i hemmelighet ting mot Herren sin Gud som ikke var rette. Fra vakttårn til befestet by bygde de offerhauger i alle byene sine.
10 De reiste hellige støtter og Asjera-pæler på hver høyde og under hvert frodig tre.
11 De brente røkelse på alle offerhaugene, slik folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran dem, hadde gjort. De gjorde onde ting og vakte Herrens vrede.
12 De dyrket avguder, selv om Herren hadde sagt til dem: «Dette skal dere ikke gjøre.»*
13 Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sa: «Vend om fra deres onde veier og hold Mine bud og forskrifter i samsvar med hele den loven Jeg ga deres fedre, og som Jeg overleverte til dere gjennom Mine tjenere profetene.»
14 Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som sine fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
15 De forkastet Hans forskrifter og pakten Han hadde inngått med deres fedre, og de vitnesbyrdene Han hadde gitt dem. De fulgte verdiløse avguder og ble selv verdiløse. De fulgte folkeslagene omkring seg, selv om Herren hadde befalt dem at de ikke skulle gjøre som dem.
16 De forlot alle budene fra Herren sin Gud og laget seg to støpte avgudsbilder i form av kalver og en Asjera-pæl. De bøyde seg ned for hele himmelens hær og dyrket Baal.
17 De ofret sine sønner og døtre i ilden* og drev med spådomskunst og tegntydning. De overga seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og vakte Hans vrede.
18 Derfor ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt nærvær. Bare Juda stamme ble igjen.
19 Men heller ikke Juda holdt budene fra Herren sin Gud. De levde etter de skikkene Israel hadde innført.
20 Derfor forkastet Herren alle Israels etterkommere. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, helt til Han hadde støtt dem bort fra sitt nærvær.
21 Da Herren hadde revet Israel løs fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og fikk dem til å begå en stor synd.
22 Israelittene fortsatte i alle de syndene Jeroboam hadde begått og vendte seg ikke bort fra dem.
23 Til slutt fjernet Herren Israel fra sitt nærvær, slik Han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Slik ble Israel ført i eksil fra sitt eget land til Assyria, hvor de er den dag i dag.
Samaria får nye innbyggere
24 Deretter hentet kongen av Assyria folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og lot dem bosette seg i byene i Samaria i stedet for israelittene. De tok Samaria i eie og bodde i byene der.
25 Da disse nye innbyggerne først bosatte seg der, tilba de ikke Herren. Derfor sendte Han løver blant dem, og løvene drepte noen av dem.
26 Da sa de til kongen av Assyria: «De folkeslagene du har ført bort og bosatt i byene i Samaria, kjenner ikke forskriftene til landets Gud. Derfor har Han sendt løver blant dem, og de dreper dem fordi de ikke kjenner forskriftene til landets Gud.»
27 Da befalte kongen av Assyria: «Send tilbake en av prestene dere førte bort fra Samaria. La ham dra tilbake og bo der og lære dem forskriftene til landets Gud.»
28 Dermed kom en av prestene som var blitt ført bort fra Samaria, tilbake og bosatte seg i Betel. Han begynte å lære dem hvordan de skulle tilbe Herren.
29 Likevel fortsatte hvert folkeslag å lage sine egne guder i byene hvor de hadde bosatt seg. De satte dem opp i helligdommene som folket i Samaria hadde bygd på offerhaugene.
30 Mennene fra Babylon laget Sukkot-Benot, mennene fra Kuta laget Nergal, og mennene fra Hamat laget Asjima.
31 Avvittene laget Nibhas og Tartak, og sefarvittene brente barna sine i ilden som offer til Adrammelek og Anammelek, gudene i Sefarvajim.
32 De nye innbyggerne tilba Herren, men de utnevnte også alle slags mennesker til prester for seg, som gjorde tjeneste i helligdommene på offerhaugene.
33 De tilba Herren, men samtidig dyrket de sine egne guder etter skikkene til folkeslagene de var blitt ført bort fra.
34 Den dag i dag følger de fortsatt sine tidligere skikker. Ingen av dem tilber Herren eller følger forskriftene, forordningene, lovene og budene som Herren ga etterkommerne av Jakob, han som Han ga navnet Israel.
35 For Herren hadde inngått en pakt med israelittene og befalt dem: «Dere skal ikke tilbe andre guder eller bøye dere ned for dem. Dere skal ikke tjene dem eller ofre til dem.
36 I stedet skal dere tilbe Herren, som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og utstrakt arm. For Ham skal dere bøye dere ned, og til Ham skal dere ofre.
37 Dere skal alltid være nøye med å følge forskriftene, forordningene, lovene og budene Han skrev for dere. Dere skal ikke tilbe andre guder.
38 Glem ikke pakten Jeg har inngått med dere. Dere skal ikke tilbe andre guder,
39 men dere skal tilbe Herren deres Gud, og Han skal redde dere fra alle deres fienders hånd.»
40 Men de ville ikke høre. De fortsatte i sine tidligere skikker.
41 Slik tilba disse folkeslagene Herren, men samtidig dyrket de avgudene sine. Og den dag i dag fortsetter deres barn og barnebarn å gjøre slik fedrene deres gjorde.
Fotnoter:
4* So er sannsynligvis en forkortelse for Osorkon.
12* 2. Mosebok 20:4–6; 5. Mosebok 5:8–10
17* Bokstavelig: lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden