2 Kongebok
Kapittel 23
Josjia fornyer pakten
(2. Krønikebok 34:29–33)
1 Da kalte kongen sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem.
2 Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, prestene og profetene – hele folket, både små og store. Mens de hørte på, leste han opp alle ordene i Paktens bok som var blitt funnet i Herrens hus.
3 Kongen stilte seg ved søylen og inngikk en pakt for Herrens ansikt om å følge Herren og holde Hans bud, forskrifter og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og om å holde paktens ord som var skrevet i denne boken. Og hele folket sluttet seg til pakten.
Josjia utrydder avgudsdyrkelsen
(1. Kongebok 13:1–10; 2. Krønikebok 34:3–7)
4 Så befalte kongen øverstepresten Hilkia, prestene av nest høyeste rang og dørvokterne å fjerne fra Herrens tempel alle gjenstandene som var laget for Baal, Asjera og hele himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem på markene ved Kidron og førte asken deres til Betel.
5 Josjia avsatte også avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt for å brenne røkelse på offerhaugene i Judas byer og rundt Jerusalem – de som hadde brent røkelse for Baal, solen og månen, stjernebildene og hele himmelens hær.
6 Han førte Asjera-pålen ut av Herrens hus til Kidrondalen utenfor Jerusalem. Der brente han den, knuste den til støv og strødde støvet over gravene til vanlige folk.
7 Han rev også ned rommene til de mannlige tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde tepper for Asjera.
8 Deretter hentet Josjia alle prestene fra Judas byer og vanhelliget offerhaugene fra Geba til Beersjeba, der prestene hadde brent røkelse. Han rev ned offerhaugene ved portene, ved inngangen til byhøvdingen Josvas port, som lå til venstre for byporten.
9 Prestene ved offerhaugene fikk ikke komme opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød sammen med sine medprester.
10 Han vanhelliget også Tofet i Ben-Hinnom-dalen, slik at ingen lenger kunne ofre sin sønn eller datter i ilden til Molok.
11 Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen, fra inngangen til Herrens hus. De sto i gården ved rommet til hoffmannen Netan-Melek. Josjia brente også solvognene.
12 Kongen rev ned altrene som Judas konger hadde reist på taket ved Akas’ øvre rom, og altrene Manasse hadde reist i de to forgårdene til Herrens hus. Han knuste dem der og kastet støvet deres i Kidrondalen.
13 Kongen vanhelliget også offerhaugene øst for Jerusalem, sør for Fordervelsens berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, sidonernes avskyelige gudinne, for Kemosj, moabittenes avskyelige gud, og for Milkom, ammonittenes avskyelige gud.
14 Han slo de hellige steinstøttene i stykker, hogg ned Asjera-pålene og fylte stedene med menneskebein.
15 Han rev også ned alteret i Betel, offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist og dermed fått Israel til å synde. Han brente offerhaugen, knuste den til støv og brente Asjera-pålen.
16 Da Josjia snudde seg og fikk se gravene som lå der i fjellsiden, sendte han folk for å hente beina ut av gravene. Han brente dem på alteret og vanhelliget det, i samsvar med Herrens ord som gudsmannen hadde forkynt da han forutsa disse hendelsene.
17 Så spurte kongen: «Hva er dette monumentet jeg ser?»
Mennene i byen svarte: «Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forutsa det du nå har gjort med alteret i Betel.»
18 «La ham hvile», sa Josjia. «Ingen må røre beina hans.»
Så lot de beina hans ligge urørt, sammen med beina til profeten som hadde kommet fra Samaria.
19 Slik Josjia hadde gjort i Betel, gjorde han også i byene i Samaria. Han fjernet alle helligdommene på offerhaugene som Israels konger hadde reist og dermed vakt Herrens vrede.
20 Han slaktet alle prestene ved offerhaugene på altrene og brente menneskebein på dem. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem.
Josjia gjeninnfører påsken
(2. Krønikebok 35:1–19)
21 Kongen befalte hele folket: «Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne Paktens bok.»
22 En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommernes dager, gjennom hele tiden da kongene regjerte over Israel og Juda.
23 Men i det attende året av kong Josjias regjeringstid ble denne påsken feiret for Herren i Jerusalem.
24 Josjia fjernet dessuten åndemanerne og spiritistene, husgudene og avgudsbildene og alle de avskyelige tingene som fantes i Juda og Jerusalem. Dette gjorde han for å oppfylle ordene i loven som sto skrevet i boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.
25 Verken før eller etter Josjia var det noen konge som ham, en som vendte om til Herren av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av all sin kraft, i samsvar med hele Moseloven.
26 Likevel vendte Herren seg ikke bort fra sin brennende vredes glød, som var blitt tent mot Juda på grunn av alt Manasse hadde gjort for å vekke Hans vrede.
27 For Herren hadde sagt: «Også Juda vil Jeg fjerne fra Mitt ansikt, slik Jeg fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen, Jerusalem, som Jeg har utvalgt, og tempelet som Jeg sa om: ‘Mitt navn skal være der.’»
Josjias død
(2. Krønikebok 35:20–24)
28 Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt han gjorde, står skrevet i Krønikeboken om Judas konger.
29 I Josjias dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp til Eufrat for å hjelpe kongen av Assyria. Kong Josjia dro ut for å møte ham, men Neko møtte ham ved Megiddo og drepte ham der.
30 Tjenerne hans førte kroppen hans i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Deretter tok folket i landet Josjias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge etter hans far.
Joahas etterfølger Josjia
(2. Krønikebok 36:1–4)
31 Joahas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia. Hun var fra Libna.
32 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.
33 Farao Neko fengslet Joahas i Ribla i Hamat-landet, så han ikke lenger kunne regjere i Jerusalem. Han påla Juda en skatt på hundre talenter sølv og én talent gull.
34 Så gjorde farao Neko Josjias sønn Eljakim til konge etter hans far Josjia og forandret navnet hans til Jojakim. Men Neko tok Joahas med seg til Egypt, og der døde han.
35 Jojakim betalte sølvet og gullet til farao Neko. For å oppfylle faraos krav skattla han landet og krevde inn sølv og gull fra folket, hver etter sin formue.
Jojakim regjerer i Juda
(2. Krønikebok 36:5–8)
36 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Sebida, datter av Pedaja. Hun var fra Ruma.
37 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.
Fotnoter:
10* Eller: Hinnoms sønns dal
10* Bokstavelig: kunne la sin sønn eller datter gå gjennom ilden
11* Hebraisk: parbarim
12* Eller: fjernet dem raskt derfra
13* Milkom er en variant av Molok; se 3. Mosebok 18:21 og 1. Kongebok 11:7.
15* Hebraisk; LXX: knuste i stykker
16* Se 1. Kongebok 13:2; hebraisk; LXX har med: da Jeroboam sto ved alteret under høytiden. Og han snudde seg og løftet blikket mot graven til gudsmannen.
33* 100 talenter tilsvarer omtrent 3,77 tonn eller 3,42 metriske tonn sølv.
33* En talent tilsvarer omtrent 75,4 pund eller 34,2 kilo gull.