2 Kongebok
Kapittel 3
Moabs opprør
1 I det attende året av Josjafats regjeringstid over Juda ble Joram*, Ahabs sønn, konge i Israel, og han regjerte i Samaria i tolv år.
2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke slik som hans far og mor hadde gjort. Han fjernet Baal-støtten som hans far hadde laget.
3 Likevel holdt han fast ved de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå. Han vendte seg ikke bort fra dem.
4 Mesja, kongen i Moab, var saueoppdretter*, og han måtte betale Israels konge hundre tusen lam og ullen fra hundre tusen værer.
5 Men etter Ahabs død gjorde kongen i Moab opprør mot Israels konge.
6 På den tiden dro kong Joram ut fra Samaria og mobiliserte hele Israel.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Kongen i Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og kjempe mot Moab?»
«Jeg vil dra», svarte Josjafat. «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»
8 Så spurte han: «Hvilken vei skal vi dra opp?»
«Gjennom Edoms ørken», svarte Joram.
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. Etter at de hadde gått en omvei i sju dager, hadde de ikke mer vann, verken til hæren eller til dyrene som fulgte dem.
10 «Å!» sa Israels konge. «Herren har kalt sammen disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»
11 Men Josjafat spurte: «Finnes det ingen Herrens profet her? La oss spørre Herren gjennom ham.»
En av tjenerne til Israels konge svarte: «Elisja, Sjafats sønn, er her. Det var han som pleide å helle vann over Elias hender.*»
12 Josjafat sa: «Herrens ord er hos ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Men Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!»
«Nei», svarte Israels konge, «for det er Herren som har kalt sammen disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd.»
14 Da sa Elisja: «Så sant Herren over hærskarene lever, Han som jeg står for, hadde det ikke vært for min aktelse for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken ha sett på deg eller enset deg.
15 Men hent nå en harpespiller til meg.*»
Mens harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over Elisja.
16 Og han sa: «Dette er hva Herren sier: ‘Grav denne dalen full av grøfter.’
17 For Herren sier: ‘Dere skal verken se vind eller regn, men denne dalen skal fylles med vann, og dere skal drikke, både dere, buskapen deres og de andre dyrene deres.’
18 Men dette er en liten ting i Herrens øyne. Han skal også overgi moabittene i deres hånd.
19 Dere skal angripe hver befestet by og hver betydningsfull by. Dere skal hogge ned hvert godt tre, stoppe til hver vannkilde og ødelegge hvert godt jordstykke med steiner.»
20 Neste morgen, på den tiden da morgenofferet ble båret fram, kom det plutselig vann strømmende fra retning Edom og fylte landet.
21 Alle moabittene hadde hørt at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem. Derfor ble alle som kunne bære våpen, unge som gamle, kalt sammen og stilt opp ved grensen.
22 Da de sto opp tidlig om morgenen, skinte solen på vannet, og for moabittene på den andre siden så vannet rødt ut som blod.
23 «Det er blod!» utbrøt de. «Kongene har gått løs på hverandre med sverd og drept hverandre. Nå til byttet, Moab!»
24 Men da moabittene kom til Israels leir, reiste israelittene seg og angrep dem, og de flyktet for dem. Så rykket israelittene inn i landet deres og slo ned moabittene.
25 De ødela byene, og hver mann kastet steiner på hvert godt jordstykke til det var dekket. De stoppet til hver vannkilde og hogg ned hvert godt tre. Bare i Kir-Hareset sto steinmurene igjen, men slyngekasterne omringet byen og angrep også den.
26 Da kongen i Moab så at kampen ble for hard for ham, tok han med seg sju hundre sverdmenn for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
27 Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på bymuren.
Da kom det en stor vrede over israelittene*, så de trakk seg tilbake og vendte hjem til sitt eget land.
Fotnoter:
1* Jehoram er en alternativ skrivemåte for Joram; også i vers 6.
4* Eller: sauegjeter
11* Eller: Han var Elijas personlige tjener
15* Eller: en musiker; to ganger i dette verset
27* Eller: Og Israels raseri var stort