2 Kongebok
Kapittel 4
Enkens olje
1 Enken etter en av profetsønnene ropte til Elisja: «Din tjener, mannen min, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han sto i gjeld til for å ta de to barna mine som slaver!»
2 «Hva kan jeg gjøre for deg?» spurte Elisja. «Si meg, hva har du i huset?»
Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.»
3 «Gå», sa Elisja, «og lån tomme krukker av alle naboene dine. Ikke hent bare noen få.
4 Gå så inn, lukk døren bak deg og sønnene dine, og hell olje i alle disse krukkene. Sett de fulle til side.»
5 Så gikk hun fra ham, og da hun hadde lukket døren bak seg og sønnene sine, fortsatte de å bringe krukker til henne, og hun fortsatte å helle.
6 Da alle krukkene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Gi meg en krukke til.»
Men han svarte: «Det er ingen flere krukker.» Da sluttet oljen å renne.
7 Hun gikk og fortalte det til gudsmannen, og han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs.»
Kvinnen fra Sjunem
(Matteus 10,40–42)
8 En dag dro Elisja til Sjunem. Der bodde det en velstående kvinne som overtalte ham til å spise hos henne. Hver gang han siden kom forbi, stanset han der for å spise.
9 Da sa kvinnen til mannen sin: «Se, nå vet jeg at han som så ofte kommer denne veien, er en hellig gudsmann.
10 La oss lage et lite rom til ham ovenpå og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han bo der.»
11 En dag kom Elisja dit og gikk opp på rommet sitt for å legge seg.
12 Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall på kvinnen fra Sjunem.»
Da han hadde kalt på henne, stilte hun seg foran ham.
13 Elisja sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Se, du har gjort deg all denne umaken for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi legge inn et godt ord for deg hos kongen eller hærføreren?’»
«Jeg bor trygt blant mitt eget folk», svarte hun.
14 Da spurte Elisja: «Hva kan vi da gjøre for henne?»
«Hun har ingen sønn», svarte Gehasi, «og mannen hennes er gammel.»
15 «Kall på henne», sa Elisja.
Så kalte Gehasi på henne, og hun stilte seg i døråpningen.
16 Elisja erklærte: «På denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene dine.»
«Nei, min herre», sa hun. «Du gudsmann, ikke bedra din tjenestekvinne.»
17 Men kvinnen ble med barn, og på samme tid året etter fødte hun en sønn, akkurat som Elisja hadde sagt til henne.
Elisja vekker sønnen til kvinnen fra Sjunem til live
(Apostlenes gjerninger 20,7–12)
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstfolkene.
19 «Hodet mitt! Hodet mitt!» ropte han til faren.
Da sa faren til en tjener: «Bær ham til moren hans.»
20 Tjeneren løftet ham opp og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til middag, og så døde han.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til gudsmannen. Så lukket hun døren og gikk ut.
22 Deretter kalte hun på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og et av eslene, så jeg raskt kan dra til gudsmannen og komme tilbake.»
23 «Hvorfor vil du dra til ham i dag?» svarte han. «Det er verken nymåne eller sabbat.»
«Alt er i orden», sa hun.
24 Så salte hun eselet og sa til tjeneren sin: «Driv på! Ikke senk farten for min skyld med mindre jeg sier fra.»
25 Så dro hun av sted og kom til gudsmannen på Karmelfjellet.
Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til tjeneren sin Gehasi: «Se, der er kvinnen fra Sjunem.
26 Løp henne nå i møte og spør: ‘Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med barnet?’»
Hun svarte: «Alt er i orden.»
27 Da hun kom fram til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom bort for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: «La henne være, for sjelen hennes er i dyp nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.»
28 Da sa hun: «Ba jeg deg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke: ‘Ikke bedra meg’?»
29 Da sa Elisja til Gehasi: «Bind opp kappen din*, ta staven min i hånden og gå! Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på ham, og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg så staven min på guttens ansikt.»
30 Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Da reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom verken lyd eller tegn til liv. Derfor gikk han tilbake for å møte Elisja og sa til ham: «Gutten har ikke våknet.»
32 Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død på sengen hans.
33 Han gikk inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.
34 Så gikk Elisja opp på sengen og la seg over gutten, munn mot munn, øyne mot øyne og hender mot hender. Da han strakte seg ut over ham, ble guttens kropp varm.
35 Elisja reiste seg og gikk fram og tilbake i rommet. Så gikk han opp på sengen igjen og strakte seg ut over gutten. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene.
36 Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Så kalte han på henne, og hun kom inn.
Da sa Elisja: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen sin og gikk ut.
Elisja renser den giftige gryteretten
38 Da Elisja vendte tilbake til Gilgal, var det hungersnød i landet. Mens profetsønnene satt foran ham, sa han til tjeneren sin: «Sett den store gryten over og kok en gryterett til profetsønnene.»
39 En av dem gikk ut på marken for å samle urter. Han fant en villrank og plukket så mange ville kolokvinter som han kunne bære i kappen sin. Så kom han tilbake og skar dem opp i gryten, enda ingen visste hva det var.
40 De øste opp til mennene så de kunne spise, men da de smakte på gryteretten, ropte de: «Det er død i gryten, gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.
41 Da sa Elisja: «Hent litt mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Øs opp til folket så de kan spise.» Og det var ikke lenger noe skadelig i gryten.
Hundre menn får mat
(Matteus 15,29–39; Markus 8,1–10)
42 En mann fra Baal-Sjalisja kom til gudsmannen med tjue byggbrød av årets første modne korn i en sekk.
«Gi det til folket så de kan spise», sa Elisja.
43 Men tjeneren hans spurte: «Hvordan skal jeg sette tjue brød fram for hundre menn?»
«Gi det til folket så de kan spise», sa Elisja, «for dette er hva Herren sier: ‘De skal spise og få noe til overs.’»
44 Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk noe til overs, etter Herrens Ord.
Fotnoter:
29* Bokstavelig: Bind opp klærne om hoftene