2 Kongebok
Kapittel 9
Jehu blir salvet til konge over Israel
1 Profeten Elisja kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: «Bind kappen opp om livet,* ta denne oljekrukken med deg og dra til Ramot i Gilead.
2 Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå inn, få ham bort fra kameratene hans og før ham inn i et indre rom.
3 Ta så oljekrukken, hell oljen over hodet hans og si: ‘Dette sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel.’ Åpne deretter døren og løp. Ikke vent!»
4 Den unge profeten dro da til Ramot i Gilead.
5 Da han kom fram, satt hærførerne der. Han sa: «Jeg har et budskap til deg, hærfører.»
«Til hvem av oss?» spurte Jehu.
«Til deg, hærfører», svarte han.
6 Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Den unge profeten helte oljen over hodet hans og sa: «Dette sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg salver deg til konge over Herrens folk Israel.
7 Du skal slå ned din herre Akabs hus, så Jeg kan hevne blodet av Mine tjenere profetene og blodet av alle Herrens tjenere som Jesabel har utøst.
8 Hele Akabs hus skal gå til grunne, og Jeg skal utrydde hver mann* som tilhører Akab i Israel, både slave og fri.
9 Jeg skal gjøre Akabs hus likt huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Basja, Akijas sønn.
10 Hundene skal ete Jesabel på jordstykket i Jisreel, og ingen skal begrave henne.’»
Så åpnet den unge profeten døren og løp.
11 Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte de: «Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg?»
Han svarte: «Dere kjenner slike folk og snakket deres.»
12 «Det er løgn!» sa de. «Fortell oss hva han sa!»
Da svarte Jehu: «Han sa både det ene og det andre til meg, og så sa han: ‘Dette sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel.’»
13 Straks tok hver av dem kappen sin og la den under Jehu på de nakne trappetrinnene. Så blåste de i bukkehornet og ropte: «Jehu er konge!»
Jehu dreper Joram og Ahasja
(2. Krønikebok 22,8–9)
14 Slik gjorde Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, opprør mot Joram.
Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot Hasael, kongen i Aram.
15 Men kong Joram* hadde vendt tilbake til Jisreel for å komme seg etter sårene arameerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen deres.
Da sa Jehu: «Hvis dere vil gjøre meg til konge, må dere ikke la noen slippe ut av byen og dra til Jisreel for å fortelle det.»
16 Så steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisreel, for Joram lå syk der. Ahasja, kongen i Juda, hadde også dratt ned for å besøke ham.
17 Vaktmannen som sto på tårnet i Jisreel, så Jehus følge nærme seg og ropte: «Jeg ser en flokk med menn!»
Joram befalte: «Velg ut en rytter. Send ham ut for å møte dem og spørre: ‘Kommer dere med fred?’»
18 En rytter red ut for å møte Jehu og sa: «Dette spør kongen: ‘Kommer du med fred?’»
Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Slutt deg til meg og følg etter.»
Vaktmannen meldte: «Sendebudet kom fram til dem, men han kommer ikke tilbake.»
19 Da sendte kongen ut en annen rytter. Han kom fram til dem og sa: «Dette spør kongen: ‘Kommer du med fred?’»
Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Slutt deg til meg og følg etter.»
20 Igjen meldte vaktmannen: «Han kom fram til dem, men han kommer ikke tilbake. Og den som kjører vognen, kjører som Jehu, sønn av Nimsji* – han kjører som en galning!»
21 «Spenn for!» ropte Joram, og de spente for vognen hans.
Så dro Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på jordstykket som hadde tilhørt Nabot fra Jisreel.
22 Da Joram fikk se Jehu, spurte han: «Kommer du med fred, Jehu?»
Jehu svarte: «Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels avgudsdyrkelse* og trolldom er så utbredt?»
23 Da snudde Joram vognen* og flyktet mens han ropte til Ahasja: «Forræderi, Ahasja!»
24 Jehu spente buen og skjøt Joram mellom skuldrene. Pilen gikk gjennom hjertet hans, og han sank sammen i vognen.
25 Da sa Jehu til offiseren sin, Bidkar: «Løft ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk at da du og jeg red sammen bak hans far Akab, kunngjorde Herren denne dommen over ham:
26 ‘Så sant Jeg så Nabots blod og blodet av sønnene hans i går, sier Herren, skal Jeg gjengjelde deg på dette jordstykket, sier Herren.’ Løft ham derfor opp og kast ham på jordstykket, slik Herren har sagt.»
27 Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han oppover veien mot Bet-Haggan.
Jehu satte etter ham og ropte: «Skyt ham også!»
De skjøt Ahasja i vognen hans ved Gur-høyden,* nær Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
28 Tjenerne hans fraktet ham i vogn til Jerusalem og gravla ham sammen med fedrene hans i graven hans i Davidsbyen.
29 Det var i Jorams, Akabs sønns, ellevte regjeringsår at Ahasja var blitt konge over Juda.
Jesabels voldsomme død
30 Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jesabel høre om det. Hun sminket øynene, pyntet håret og så ut gjennom et vindu.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, spurte hun: «Kommer du med fred, Simri, du som myrdet din herre?»*
32 Jehu så opp mot vinduet og ropte: «Hvem er på min side? Hvem?»
Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
33 «Kast henne ned!» ropte Jehu.
De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, som trampet henne ned.
34 Så gikk Jehu inn og spiste og drakk. Deretter sa han: «Ta dere av denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun var en kongedatter.»
35 Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
36 De vendte tilbake og fortalte det til Jehu. Da sa han: «Dette er Herrens ord, som Han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: ‘På jordstykket i Jisreel skal hundene ete Jesabels kjøtt.
37 Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken, på jordstykket i Jisreel, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.’»*
Fotnoter:
1* Bokstavelig: Bind opp klærne om hoftene
8* Bokstavelig: (alle) de som urinerer mot en vegg
15* Eller: Jehoram, en variant av Joram; også i vers 17, 21, 22, 23 og 24
20* Eller: Nimsjis sønnesønn; se vers 14.
22* Hebraisk: ekteskapsbrudd eller prostitusjon, her brukt som en metafor for avgudsdyrkelse
23* Bokstavelig: vendte hendene sine
27* Se syrisk, Vulgata og LXX; hebraisk: «Skyt også ham i vognen hans!» (De gjorde dette) i Gur-stigningen,
31* Eller: «Er det fred for Simri, han som myrdet sin herre?» Se 1. Kongebok 16:10.
37* Se vers 10 og 1. Kongebok 21:23.