2 Samuelsbok
Kapittel 1
Sauls død blir meldt til David
1. Samuel 31:1–6; 1. Krønikebok 10:1–6
1 Etter Sauls død vendte David tilbake etter å ha slått amalekittene, og han ble i Siklag i to dager.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med flerrede klær og jord på hodet. Da han kom fram til David, kastet han seg til jorden og viste ham ære.
3 «Hvor kommer du fra?» spurte David. «Jeg har flyktet fra Israels leir», svarte han.
4 «Hvordan gikk det?» spurte David. «Fortell meg det.» «Folket flyktet fra slaget», svarte han. «Mange av dem falt og døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde.»
5 Da spurte David den unge mannen som hadde kommet med meldingen: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
6 «Jeg kom tilfeldigvis til Gilboa-fjellet», svarte han, «og der sto Saul og støttet seg på spydet sitt, mens stridsvognene og rytterne nærmet seg ham.
7 Da han snudde seg og fikk øye på meg, ropte han på meg, og jeg svarte: ‘Her er jeg!’
8 ‘Hvem er du?’ spurte han. Jeg svarte ham: ‘Jeg er en amalekitt.’
9 Da ba han meg: ‘Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, men livet er ennå i meg.’
10 Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.»
11 Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
12 De sørget og gråt og fastet helt til kvelden over Saul og hans sønn Jonatan, over Herrens folk og over Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
13 David spurte den unge mannen som hadde kommet med meldingen: «Hvor er du fra?» «Jeg er sønn av en fremmed», svarte han. «Jeg er amalekitt.»
14 Da spurte David ham: «Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden og drepe Herrens salvede?»
15 Så kalte David på en av de unge mennene og sa: «Gå og drep ham!» Da slo den unge mannen ham ned, og han døde.
16 For David hadde sagt til amalekitten: «Ditt blod kommer over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg drepte Herrens salvede.’»
Davids sørgesang over Saul og Jonatan
17 Så stemte David i denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan,
18 og han befalte at Judas sønner skulle lære Buesangen.* Den står skrevet i Jashars bok:*
19 «Din prakt, Israel, ligger drept på dine høyder. Å, som de mektige har falt!
20 Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke på gatene i Asjkelon, for at filisternes døtre ikke skal glede seg, og de uomskårnes døtre ikke skal juble.
21 Dere Gilboa-fjell, måtte det verken komme dugg eller regn over dere, eller være marker som gir grøde til offergaver.* For der ble de mektiges skjold vanæret, Sauls skjold, ikke lenger salvet med olje.
22 Fra blodet av de drepte, fra fettet av de mektige, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
23 Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
24 Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og prakt, som prydet klærne deres med smykker av gull.
25 Å, som de mektige har falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
26 Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror. Du var meg inderlig kjær. Din kjærlighet til meg var enestående, større enn kvinners kjærlighet.
27 Å, som de mektige har falt, og krigens våpen har gått til grunne!»
Fotnoter:
18 a Eller bli lært å bruke buen; bokstavelig talt bli lært om buen
18* Eller Den rettferdiges bok, vanligvis sitert som Jasher; merk at Buens sang som følger, ikke finnes i kjente manuskripter som tilskrives Jasher.
21* Eller ingen regn som faller på dine terrasserte åkrer; LXX ingen åkrer med førstefrukter; hebraisk ingen offeråkrer