2 Samuelsbok
Kapittel 15
Absaloms sammensvergelse
1 En tid senere skaffet Absalom seg en vogn med hester og femti menn som skulle løpe foran ham.
2 Han pleide å stå opp tidlig og stille seg ved veien som førte til byporten.
Når noen hadde en sak som skulle legges fram for kongen til avgjørelse, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og hvis han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer»,
3 sa Absalom: «Se, saken din er god og rett, men kongen har ingen stedfortreder som kan høre på deg.»
4 Og han la til: «Om bare noen ville utnevne meg til dommer i landet! Da kunne alle som hadde en klage eller en tvist, komme til meg, og jeg ville sørge for at de fikk sin rett.»
5 Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte Absalom ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6 Slik gjorde Absalom med alle israelittene som kom til kongen for å få sin sak avgjort. På denne måten stjal han hjertene til Israels menn.
7 Etter at fire* år var gått, sa Absalom til kongen: «La meg få dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt Herren.
8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram. Jeg sa: ‘Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe Herren i Hebron.’*»
9 «Dra i fred», sa kongen. Så reiste Absalom seg og dro til Hebron.
10 Deretter sendte Absalom hemmelige budbringere rundt til alle Israels stammer med denne beskjeden: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ‘Absalom er blitt konge i Hebron!’»
11 To hundre menn fra Jerusalem fulgte Absalom. De var blitt invitert som gjester og dro med i god tro, for de visste ingenting om saken.
12 Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, og hentet ham fra hjembyen Gilo.
Slik vokste sammensvergelsen seg sterkere, og stadig flere sluttet seg til Absalom.
David flykter fra Jerusalem
(Salme 3:1–8)
13 Da kom en budbringer til David og meldte: «Hjertene til Israels menn følger Absalom.»
14 David sa da til alle tjenerne som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Vi må dra raskt, ellers vil han snart innhente oss, føre ulykke over oss og slå byen med sverd.»
15 Kongens tjenere svarte: «Uansett hva vår herre kongen bestemmer, er vi dine tjenere.»
16 Så dro kongen ut, og hele husstanden hans fulgte ham. Men han lot ti medhustruer bli igjen for å ta vare på palasset.
17 Kongen dro altså ut med hele folket etter seg. Han stanset ved det siste huset,
18 og alle tjenerne hans marsjerte forbi ham – alle keretittene og peletittene og de seks hundre gittittene som hadde fulgt ham fra Gat.
19 Da sa kongen til gittitten Ittai: «Hvorfor skulle også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, siden du både er en fremmed og en landflyktig fra ditt hjemland.
20 Du kom jo først i går. Skulle jeg da i dag la deg vandre omkring med oss når jeg selv ikke vet hvor jeg skal gå? Vend tilbake og ta dine brødre med deg. Må Herren vise deg kjærlig hengivenhet og trofasthet.*»
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten det betyr liv eller død, der skal også din tjener være!»
22 «Så dra videre», sa David til Ittai. Dermed marsjerte gittitten Ittai forbi sammen med alle mennene sine og alle de små barna som var med ham.
23 Alle ute på landsbygda gråt høyt mens hele folket gikk forbi. Og da kongen krysset Kidrondalen, gikk også hele folket videre mot veien til ødemarken.
24 Sadok var også der, og sammen med ham var alle levittene som bar Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Abjatar ofret* inntil hele folket hadde gått ut av byen.
25 Da sa kongen til Sadok: «Før Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil Han føre meg tilbake og la meg se både den og Hans bolig igjen.
26 Men hvis Han sier: ‘Jeg har ingen glede i deg’, så er jeg her. La Ham gjøre med meg det som er godt i Hans øyne.»
27 Kongen sa også til presten Sadok: «Er ikke du en seer?* Vend tilbake til byen i fred – du med din sønn Ahimaas, og Abjatar med sin sønn Jonatan.*
28 Se, jeg vil vente ved vadestedene i ødemarken til det kommer bud fra dere og gir meg beskjed.»
29 Så førte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem og ble der.
David gråter på Oljeberget
(Salme 63:1–11)
30 Men David fortsatte opp Oljeberget og gråt mens han gikk. Hodet hans var tildekket, og han gikk barbent. Og hele folket som var med ham, dekket også hodet og gikk gråtende oppover.
31 Da fikk David høre: «Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.»
David ba da: «Herre, jeg ber Deg, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
32 Da David kom til toppen, der han pleide å tilbe Gud, kom arkitten Husjai for å møte ham med sønderrevet kappe og jord på hodet.
33 David sa til ham: «Hvis du blir med meg videre, vil du bli en byrde for meg.
34 Men du kan gjøre Ahitofels råd til intet for meg hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, min konge. Tidligere var jeg din fars tjener, men nå vil jeg være din tjener.’
35 Vil ikke prestene Sadok og Abjatar være der sammen med deg? Fortell dem alt du hører fra kongens palass.
36 Der hos dem er også deres to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Send dem til meg med alt dere hører.»
37 Så kom Davids venn Husjai til Jerusalem akkurat idet Absalom var på vei inn i byen.
Fotnoter:
7* Et syrisk manuskript og enkelte LXX-manuskripter; hebraisk førti
8* Enkelte LXX-manuskripter; hebraisk inneholder ikke i Hebron.
20* LXX; hebraisk Må kjærlig hengivenhet og trofasthet være med dere.
24* Eller Abiatar dro opp
27*. Hebraisk; LXX Se,
27*b Bokstavelig din sønn Ahimaaz og Jonatan, sønn av Abiatar, dine to sønner som er med deg