2 Samuelsbok
Kaoittel 16
David og Siba
1 Da David hadde kommet et lite stykke forbi toppen, sto Siba, Mefibosjets tjener, der for å møte ham. Han hadde med seg et par esler med sadler, lastet med to hundre brød, hundre rosinklaser, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2 «Hvorfor har du med deg dette?» spurte kongen.
Siba svarte: «Eslene er til kongens husstand å ri på, brødet og sommerfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er til å styrke dem som blir utmattet i ødemarken.»
3 «Hvor er din herres sønnesønn?» spurte kongen.
Siba svarte: «Han er blitt igjen i Jerusalem, for han har sagt: ‘I dag vil Israels hus gi meg min bestefars kongerike tilbake.’»
4 Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er nå ditt!»
«Jeg bøyer meg ydmykt for deg», sa Siba. «Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge!»
Sjimi forbanner David
5 Da kong David nærmet seg Bahurim, kom en mann fra Sauls slekt ut. Han het Sjimi, sønn av Gera, og mens han nærmet seg, ropte han stadig forbannelser.
6 Han kastet steiner mot David og mot alle kongens tjenere, selv om troppene og alle de mektige krigerne gikk på Davids høyre og venstre side.
7 Mens han ropte forbannelser, sa Sjimi: «Kom deg bort, kom deg bort, din verdiløse blodsutgyter!
8 Herren har gjengjeldt deg for alt blodet til Sauls hus, han som du har regjert i stedet for, og Herren har gitt kongeriket i hånden på din sønn Absalom. Se, du har kommet i ulykke fordi du er en blodsutgyter!»
9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham!»
10 Men kongen svarte: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? Hvis han forbanner meg fordi Herren har sagt til ham: ‘Forbann David’, hvem kan da spørre: ‘Hvorfor gjorde du dette?’»
11 Så sa David til Abisjai og til alle tjenerne sine: «Se, min egen sønn, mitt eget kjøtt og blod, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbanne meg, for Herren har sagt det til ham.
12 Kanskje Herren vil se min nød og gjengjelde meg med godt for den forbannelsen jeg får i dag.»
13 Så fortsatte David og mennene hans langs veien, mens Sjimi gikk langs fjellryggen på motsatt side. Mens han gikk, ropte han forbannelser, kastet steiner og slengte støv mot David.
14 Til slutt kom kongen og hele folket som var med ham, fram,* utmattet. Der hvilte han og fikk nye krefter.
Ahitofels og Husjais råd
15 Absalom og alle Israels menn kom så til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16 Da arkitten Husjai, Davids venn, kom til Absalom, sa han til ham: «Leve kongen! Leve kongen!»
17 «Er dette den troskapen du viser din venn?» svarte Absalom. «Hvorfor dro du ikke med din venn?»
18 «Slett ikke», svarte Husjai. «For den som Herren, dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.
19 Dessuten, hvem skulle jeg tjene om ikke hans sønn? Slik jeg tjente i din fars nærvær, slik vil jeg også tjene i ditt.»
20 Da sa Absalom til Ahitofel: «Gi oss ditt råd. Hva skal vi gjøre?»
21 Ahitofel svarte: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å ta vare på palasset. Når hele Israel hører at du har gjort deg til en stank for din far, vil hendene til alle som er med deg, bli styrket.»
22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og han gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
23 På den tiden ble Ahitofels råd regnet som om man hadde rådført seg med Guds ord. Så høyt verdsatte både David og Absalom Ahitofels råd.
Fotnoter:
14*. Noen LXX-håndskrifter kom til Jordan