2 Samuelsbok
Kapittel 19
Joab irettesetter David
1 Da ble det meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
2 Og seieren den dagen ble vendt til sorg for hele folket, fordi de den dagen fikk høre: «Kongen sørger over sønnen sin.»
3 Derfor vendte de stille tilbake til byen den dagen, slik folk sniker seg bort i skam etter å ha flyktet fra et slag.
4 Men kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Å, min sønn Absalom! Å, Absalom, min sønn, min sønn!»
5 Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa: «I dag har du ført skam over alle tjenerne dine, de som i dag har reddet livet ditt og livet til sønnene og døtrene dine, konene dine og medhustruene dine.
6 Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg! For i dag har du gjort det klart at hærførerne og soldatene ikke betyr noe for deg. I dag forstår jeg at hvis Absalom hadde vært i live og vi alle hadde vært døde, ville det ha vært til behag for deg!
7 Reis deg nå! Gå ut og tal trøstende til tjenerne dine, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke én mann bli igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all den motgangen som har rammet deg fra ungdommen din og fram til nå!»
David gjeninnsettes som konge
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten, og hele folket fikk høre: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom hele folket fram for kongen.
I mellomtiden hadde israelittene flyktet, hver til sitt hjem.
9 Og hele folket i alle Israels stammer diskuterte med hverandre og sa: «Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10 Men Absalom, mannen vi salvet til konge over oss, har falt i slaget. Hvorfor sier dere da ingenting om å føre kongen tilbake?»
11 Da sendte kong David dette budskapet til prestene Sadok og Abjatar: «Si til de eldste i Juda: ‘Hvorfor skulle dere være de siste til å føre kongen tilbake til palasset sitt, når det som hele Israel sier, har nådd kongen der han oppholder seg?
12 Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?’
13 Og si til Amasa: ‘Er ikke du mitt kjøtt og blod? Må Gud straffe meg, ja, enda hardere, hvis du fra nå av ikke skal være hærfører for meg i stedet for Joab!’»
14 Slik vant han hjertene til alle Judas menn som om de var én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle tjenerne dine.»
15 Så vendte kongen tilbake, og da han kom til Jordan, kom Judas menn til Gilgal for å møte ham og føre ham over Jordan.
Sjimi blir benådet
16 Da skyndte Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitt fra Bahurim, seg ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
17 Med ham var tusen menn fra Benjamin, sammen med Siba, tjeneren for Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere.
De skyndte seg ned til Jordan foran kongen
18 og krysset vadestedet for å føre kongens husstand over og gjøre det som var godt i hans øyne.
Da Sjimi, sønn av Gera, hadde krysset Jordan, falt han ned for kongen
19 og sa: «Min herre, hold meg ikke skyldig, og husk ikke den urett din tjener gjorde den dagen min herre kongen forlot Jerusalem. Må kongen ikke ta det til hjertet.
20 For din tjener vet at jeg har syndet. Derfor er jeg her i dag som den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.»
21 Men Abisjai, sønn av Seruja, sa: «Burde ikke Sjimi bli drept for dette, siden han forbannet Herrens salvede?»
22 David svarte: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, siden dere i dag vil være mine motstandere? Skal noen mann drepes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?»
23 Så sa kongen til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget ham en ed.
Mefibosjet forsvarer seg
24 Da kom Mefibosjet, Sauls sønnesønn, ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine, trimmet barten eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han vendte trygt tilbake.
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: «Mefibosjet, hvorfor dro du ikke med meg?»
26 «Min herre konge», svarte han, «fordi jeg er lam, sa jeg: ‘Jeg vil få eselet mitt sadlet,* så jeg kan ri på det og dra med kongen.’ Men tjeneren min Siba bedrog meg,
27 og han har baktalt din tjener overfor min herre kongen.
Men min herre kongen er som Guds engel,* så gjør det som er godt i dine øyne.
28 For hele min farfars hus fortjente døden fra min herre kongen, men likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved bordet ditt. Hvilken rett har jeg da til å komme med flere krav til kongen?»
29 Kongen svarte: «Hvorfor si mer om dette? Jeg erklærer herved at du og Siba skal dele landet.»
30 Da sa Mefibosjet til kongen: «La heller Siba ta alt sammen, siden min herre kongen nå har kommet trygt hjem igjen.»
Davids godhet mot Barsillai
31 Gileaditten Barsillai hadde kommet ned fra Rogelim for å krysse Jordan sammen med kongen og følge ham på veien derfra.
32 Barsillai var svært gammel, åtti år. Og fordi han var en meget rik mann, hadde han sørget for kongens underhold mens han oppholdt seg i Mahanajim.
33 Kongen sa til Barsillai: «Kryss over sammen med meg, så skal jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
34 Men Barsillai svarte: «Hvor mange år har jeg igjen å leve, siden jeg skulle dra opp til Jerusalem med kongen?
35 Jeg er nå åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom det som er godt og det som ikke er godt? Kan din tjener smake det jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmen til menn og kvinner som synger? Hvorfor skulle din tjener være en ekstra byrde for min herre kongen?
36 Din tjener vil bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen lønne meg med en slik belønning?
37 La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, nær graven til min far og min mor. Men her er din tjener Kimham. La ham krysse over sammen med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
38 Kongen svarte: «Kimham skal krysse over sammen med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Og alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.»
39 Så krysset hele folket Jordan, og deretter krysset kongen over. Kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og Barsillai vendte hjem.
40 Deretter dro kongen over til Gilgal, og Kimham dro over sammen med ham. Alle troppene fra Juda og halvparten av troppene fra Israel fulgte kongen.
Strid om kongen
41 Snart kom alle Israels menn til kongen og spurte: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, ført deg bort i hemmelighet og brakt kongen og hans husstand over Jordan sammen med alle Davids menn?»
42 Alle Judas menn svarte Israels menn: «Vi gjorde dette fordi kongen er vår nære slektning. Hvorfor gjør dette dere sinte? Har vi noen gang spist på kongens bekostning eller mottatt noe for oss selv?»
43 «Vi har ti andeler i kongen», svarte Israels menn, «så vi har større krav på David enn dere. Hvorfor forakter dere oss da? Var ikke vi de første som talte om å føre kongen vår tilbake?»
Men Judas menn talte hardere enn Israels menn.
Fotnoter:
26*. LXX, syrisk og Vulgata: Sadle et esel for meg; hebraisk: Jeg skal sadle et esel for meg selv
27* Eller Engel