2 Samuelsbok
Kapittel 3
Davids hus blir styrket
(1. Krønikebok 3:1–9)
1 Krigen mellom Sauls hus og Davids hus ble langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
2 Det ble født sønner til David i Hebron: Hans førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisreel.
3 Hans andre var Kileab,* med Abigail, enken etter Nabal fra Karmel. Hans tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen i Gesjur.
4 Hans fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Hans femte var Sjefatja, sønn av Abital.
5 Og hans sjette var Jitream, med Davids kone Egla. Disse sønnene ble født til David i Hebron.
Abner slutter seg til David
6 Under krigen mellom Sauls hus og Davids hus fortsatte Abner å styrke sin stilling i Sauls hus.
7 Saul hadde hatt en medhustru som het Rispa, datter av Ajja. Isjbosjet spurte Abner: «Hvorfor har du ligget med min fars medhustru?»
8 Abner ble rasende over Isjbosjets anklage. «Er jeg et hundehode som tilhører Juda?» spurte han. «Hele denne tiden har jeg vært trofast mot huset til din far Saul, mot hans brødre og hans venner. Jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men nå anklager du meg for synd med denne kvinnen!
9 Måtte Gud straffe Abner, og det svært hardt, dersom jeg ikke gjør for David det Herren har sverget til ham:
10 å overføre kongedømmet fra Sauls hus og grunnfeste Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersjeba.»
11 Av frykt for Abner våget Isjbosjet ikke å si et eneste ord til ham.
12 Så sendte Abner budbringere på sine vegne for å si til David: «Hvem tilhører landet? Slutt din pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å føre hele Israel over til deg.»
13 «Godt», svarte David, «jeg vil slutte en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke komme fram for meg uten å ta med deg Sauls datter Mikal når du kommer for å møte meg.»
14 Så sendte David budbringere til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: «Gi meg tilbake min kone Mikal, som jeg trolovet meg med for hundre filisterforhuder.»
15 Da sendte Isjbosjet bud og tok Mikal fra hennes mann Paltiel,* sønn av Lajisj.
16 Mannen hennes fulgte etter henne og gråt hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake.» Så vendte han hjem.
17 Abner rådførte seg med Israels eldste og sa: «Tidligere ønsket dere David som konge over dere.
18 Gjør nå alvor av det, for Herren har sagt til David: ‘Ved Min tjener David vil Jeg frelse Mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.’»
19 Abner talte også til benjaminittene. Deretter dro han til Hebron for å fortelle David alt det som syntes godt for Israel og hele Benjamins hus.
20 Da Abner og tjue av mennene hans kom til David i Hebron, holdt David et festmåltid for dem.
21 Så sa Abner til David: «La meg straks dra av sted, så vil jeg samle hele Israel hos min herre kongen, slik at de kan slutte en pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker.» Så lot David Abner dra, og han gikk bort i fred.
Joab myrder Abner
22 Akkurat da kom Davids soldater og Joab tilbake fra et plyndringstokt og hadde med seg et stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde latt ham dra, og han hadde gått bort i fred.
23 Da Joab og hele hæren hans kom fram, fikk han høre: «Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og kongen lot ham dra bort i fred.»
24 Da gikk Joab til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham dra? Nå har han kommet seg unna!
25 Du vet vel at Abner, sønn av Ner, kom for å bedra deg og for å få kjennskap til hvor du går og alt det du gjør.»
26 Så snart Joab hadde forlatt David, sendte han budbringere etter Abner, og de førte ham tilbake fra Sirah-brønnen. Men David visste ikke om det.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side inne i porten, som om han ville snakke med ham i fortrolighet. Der stakk Joab ham i magen. Slik døde Abner på grunn av blodet til Joabs bror Asael.
28 Da David senere fikk høre om dette, sa han: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren når det gjelder blodet til Abner, sønn av Ner.
29 Måtte skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus. Måtte det aldri mangle i Joabs hus noen som har utflod eller hudsykdom, eller noen som støtter seg på en stav, faller for sverdet eller mangler mat.»
30 Joab og hans bror Abisjai myrdet Abner fordi han hadde drept deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
David sørger over Abner
31 Da befalte David Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, kle dere i sekkestrie og sørg foran Abner.» Kong David selv gikk bak båren.
32 Da de begravde Abner i Hebron, gråt kongen høyt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33 Og kongen sang denne klagesangen over Abner: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som en mann faller for de onde, slik falt også du.» Og hele folket gråt enda mer over ham.
35 Så kom hele folket og prøvde å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, men David avla en ed og sa: «Måtte Gud straffe meg, og det svært hardt, dersom jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned!»
36 Hele folket la merke til dette og syntes godt om det. Ja, alt kongen gjorde, syntes de godt om.
37 Slik ble hele folket og hele Israel den dagen overbevist om at kongen ikke hadde hatt noen del i drapet på Abner, sønn av Ner.
38 Da sa kongen til tjenerne sine: «Forstår dere ikke at en stor fyrste har falt i Israel i dag?
39 Og jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge, og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Måtte Herren gjengjelde den som gjør ondt, etter hans ondskap!»
Fotnoter:
3* LXX Daluia; noen oversettere Daniel; se 1 Krønikebok 3:1.
15* Paltiel er en variant av Palti; se 1 Samuel 25:44.