2 Samuelsbok
Kapittel 5
David blir salvet til konge over hele Israel
(1. Krønikebok 11:1–3)
1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
2 Allerede tidligere, mens Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: ‘Du skal være hyrde for Mitt folk Israel, og du skal være hersker over dem.’»
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem for Herrens ansikt. Og de salvet ham til konge over Israel.
4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.
5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
David erobrer Jerusalem
(1. Krønikebok 11:4–9)
6 Kongen og mennene hans dro mot Jerusalem for å kjempe mot jebusittene som bodde i landet. Jebusittene sa til David: «Du kommer aldri inn her. Selv de blinde og lamme kan drive deg tilbake.» For de tenkte: «David kan ikke komme inn her.»
7 Likevel inntok David Sions festning, det vil si Davidsbyen.
8 Den dagen sa han: «Den som angriper jebusittene, må bruke vannsjakt*en for å nå de lamme og blinde som David hater.» Derfor heter det: «De blinde og lamme skal aldri komme inn i palasset.»
9 Så bosatte David seg i festningen og kalte den Davidsbyen. Han bygde byen opp rundt omkring, fra støttemurene* og innover.
10 Og David ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11 Hiram, kongen i Tyrus, sendte utsendinger til David sammen med sedertømmer, snekkere og steinhoggere, og de bygde et palass for David.
Davids familie vokser
(1. Krønikebok 14:1–7)
12 David forsto at Herren hadde grunnfestet ham som konge over Israel og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
13 Etter at han hadde kommet fra Hebron, tok David flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og flere sønner og døtre ble født til ham.
14 Dette er navnene på barna som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua,* Sjobab, Natan, Salomo,
15 Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,
16 Elisjama, Eljada og Elifelet.
To seire over filisterne
(1. Krønikebok 14:8–17)
17 Da filisterne hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, dro de alle ut for å lete etter ham. Men David fikk høre om dette og dro ned til festningen.
18 Filisterne hadde kommet og spredt seg utover Refaim-dalen.
19 Da spurte David Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil Du gi dem i min hånd?» «Dra opp», svarte Herren, «for Jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.»
20 Så dro David til Baal-Perasim, og der beseiret han filisterne og sa: «Som en flom bryter gjennom, har Herren brutt gjennom mine fiender foran meg.» Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.*
21 Der etterlot filisterne avgudene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.
22 Enda en gang kom filisterne opp og spredte seg utover Refaim-dalen.
23 Da spurte David Herren, som svarte: «Du skal ikke dra rett opp, men gå rundt bak dem og angripe dem foran balsamtrærne.*
24 Så snart du hører lyden av marsjering i toppen av balsamtrærne, skal du skynde deg, for da har Herren gått ut foran deg for å slå filisternes leir.»
25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne hele veien fra Gibeon* til Geser.
Fotnoter:
8* Eller som er Davids fiender
9* Hebraisk Millo
14* Shammua er en variant av Shimea; se 1 Krønikebok 3:5.
20* Baal-perazim betyr Herren bryter ut.
23* Eller aspetrær eller poppeltrær; også i vers 24
25* LXX (se også 1 Krønikebok 14:16); hebraisk Geba