Femte Mosebok

Kapittel 3

Ogs nederlag
(4 Mos 21,31–35)

1 Så vendte vi om og gikk oppover veien til Basan, og Og, kongen i Basan, og hele hans hær kom oss i møte i Edrei.

2 Men Herren sa til meg: «Frykt ikke for ham, for Jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele hans folk og hans land. Gjør med ham som du gjorde med amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon.»

3 Og Herren vår Gud gav også Og, kongen av Basan, og hele hans hær i våre hender. Vi slo dem ned til det ikke var noen overlevende igjen.

4 Den tiden inntok vi alle de seksti byene hans. Det var ikke en eneste by vi ikke klarte å innta – hele Argob-området, Ogs rike i Basan.

5 Alle disse byene var befestet med høye murer og porter og gitter, og det var mange flere landsbyer uten murer.

6 Vi overgav dem til ødeleggelse, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen av Hesbon, og utryddet menn, kvinner og barn i hver eneste by.

7 Men all buskapen og byttet fra byene tok vi med oss selv.

8 På den tiden tok vi fra amorittenes to konger landet på den andre siden av Jordan, fra Arnon-dalen til Hermon-fjellet.

9 (Som sidonerne kaller Sirion, men amorittene kaller Senir.)

10 Alle byene på platået, hele Gilead og hele Basan, helt til byene Saleka og Edrei i Ogs rike.

11 (For bare Og, kongen av Basan, var blitt igjen av det som var igjen av refaittene. Hans seng av jern, ni alen lang og fire alen bred, ligger fremdeles i ammonittenes Rabba.)

Landdeling øst for Jordan
(4 Mos 32,1–42; Josva 13,8–14)

12 På den tiden tok vi dette landet i besittelse. Rubenittene og gadittene gav jeg landet bortenfor Aroer, langs Arnon-dalen, og halve Gileads fjelland med byene der.

13 Til Manasses halvstamme gav jeg resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike. Hele Argob-området, hele Basan-området, ble tidligere kalt refaittenes land.

14 Jair, en etterkommer av Manasse, tok hele Argob-området så langt som til grensen mot geshurittene og makatittene. Han omdøpte Basan etter seg selv, Havvot-Jair, som det kalles den dag i dag.

15 Til Makir gav jeg Gilead.

16 Og til rubenittene og gadittene gav jeg området fra Gilead til Arnon-dalen, midten av dalen var grensen, og opp til Jabbok-elven, grensen til ammonittene.

17 Jordanelven i Araba avgrenset det fra Kinneret til Arabahavet (Saltsjøen) med Pisga-skråningene i øst.

18 På den tiden befalte jeg dere: «Herren din Gud har gitt deg dette landet til eiendom. Alle deres tapre menn skal dra over, rustet til strid, i spissen for deres brødre, israelittene.

19 Men deres hustruer, deres barn og deres buskap – jeg vet at dere har mye buskap – kan bli igjen i de byene jeg har gitt dere,

20 inntil Herren gir deres brødre hvile slik Han har gitt dere, og de også har tatt i besittelse det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan hver og en av dere vende tilbake til den eiendom jeg har gitt dere.»

21 På den tiden befalte jeg Josva: «Dine egne øyne har sett alt det Herren din Gud har gjort mot disse to kongene. Herren vil gjøre det samme med alle de riker du skal inn i.

22 Vær ikke redd for dem, for Herren din Gud vil selv kjempe for deg.»

Moses forbys å krysse Jordan
(4 Mos 27,12–17)

23 På den tiden bønnfalt jeg også Herren:

24 «Herre Gud, Du har begynt å vise Din storhet og makt for Din tjener. For hvilken gud i himmelen eller på jorden kan utføre slike gjerninger og mektige handlinger som Deg?

25 La meg få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – det behagelige fjellandet og Libanon!»

26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere, og Han ville ikke høre på meg. «Nå er det nok,» sa Herren til meg. «Tal ikke mer til Meg om denne saken.

27 Gå opp på toppen av Pisga og se mot vest og nord og sør og øst. Se landet med dine egne øyne, for du skal ikke krysse Jordan.

28 Men gi Josva oppdraget, oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå over foran folket og gjøre det i stand til å arve det landet som dere skal få se.»

29 Så ble vi i dalen overfor Bet-Peor.