Profeten Esekiel

Kapittel 2

Esekiels kall

1 «Menneskesønn,*» sa Han til meg, «reis deg opp på føttene, så vil Jeg tale til deg.»

2 Og mens Han talte til meg, kom Ånden inn i meg og stilte meg på føttene, og jeg hørte Ham tale til meg.

3 «Menneskesønn,» sa Han til meg, «Jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot Meg. Helt til denne dag har de og deres fedre gjort opprør mot Meg.

4 De er harde og sta barn. Jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren GUD.’

5 Og enten de vil høre eller nekter å høre — for de er et opprørsk hus — skal de vite at en profet har vært iblant dem.

6 Men du, menneskesønn, frykt ikke for dem eller deres ord. Frykt ikke, selv om tistler og torner omgir deg og du bor blant skorpioner. Frykt ikke for deres ord og bli ikke skremt av deres ansikter, for de er et opprørsk hus.

7 Men du skal tale Mine ord til dem, enten de vil høre eller nekter å høre, for de er opprørske.

8 Og du, menneskesønn, hør hva Jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk som dette opprørske huset. Åpne munnen din og spis det Jeg gir deg.»

9 Da så jeg, og se, en hånd var rakt ut mot meg, og i den var en bokrull,

10 som Han rullet ut foran meg. Og det stod skrevet både på forsiden og baksiden av den ord med klage, sorg og ve.

 

 

Fotnoter:
1* Eller: Adams sønn; her og gjennom hele Esekiel