Bibelen – Navigasjon

Profeten Esekiel

Kapittel 30

Klagesang over Egypt

1 Igjen kom Herrens Ord til meg og sa:

2 «Menneskesønn, profetér og si at dette er hva Herren Gud sier:

3 Jamre: ‘Ve over den dagen!’

4 For dagen er nær, Herrens dag er nær. Det skal være en dag med skyer, en domstid for folkene.*

5 Et sverd skal komme over Egypt, og det skal bli angst i Kusj* når de falne faller i Egypt, rikdommen hennes blir tatt bort og grunnvollene hennes blir revet ned.

6 Kusj, Put og Lud,* og alle de blandede folkene, også Libya og mennene fra paktslandet, skal falle med Egypt for sverdet.

7 For dette er hva Herren sier:

8 Egypts støttespillere skal falle, og hennes stolte styrke skal bryte sammen. Fra Migdol til Syene* skal de falle for sverdet i henne, sier Herren Gud.

9 De skal bli øde blant ødelagte land, og byene hennes skal ligge blant byer som er lagt i ruiner.

10 Da skal de kjenne at Jeg er Herren når Jeg setter ild på Egypt og alle hennes hjelpere blir knust.

11 På den dagen skal budbærere gå ut fra Meg i skip for å skremme Kusj ut av deres trygghet. Angst skal komme over dem på Egypts undergangsdag,* for se, den kommer virkelig.

12 Dette er hva Herren Gud sier:

13 Jeg vil gjøre ende på Egypts folkemengde ved Nebukadnesar, Babylons konges hånd.

14 Han og hans folk med ham, de mest grusomme blant folkene, skal føres inn for å ødelegge landet. De skal dra sine sverd mot Egypt og fylle landet med falne.

15 Jeg vil tørke ut elvene og selge landet til onde menn. Ved fremmedes hånd vil Jeg gjøre landet og alt som er i det øde. Jeg, Herren, har talt.

16 Dette er hva Herren Gud sier:

17 Jeg vil ødelegge avgudene og gjøre ende på bildene i Memfis.* Det skal ikke lenger være noen fyrste i Egypt, og Jeg vil sende frykt over landet.

18 Jeg vil legge Patros øde, sette ild på Soan og fullbyrde dommer over No.*

19 Jeg vil utøse Min vrede over Sin,* Egypts festning, og utrydde hopen i No.

20 Jeg vil sette ild på Egypt; Sin skal vri seg i angst, No skal splittes opp, og Memfis skal være i stadig nød.

21 De unge mennene i On og Pi-Beset* skal falle for sverdet, og byene skal gå i fangenskap.

22 Dagen skal mørknes i Tahpanhes når Jeg bryter Egypts åk der, og hennes stolte styrke får ende. En sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal gå i fangenskap.

23 Slik vil Jeg fullbyrde dommer over Egypt, og de skal kjenne at Jeg er Herren.»

Faraos makt blir brutt

24 I det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

25 «Menneskesønn, Jeg har brukket armen til farao, Egypts konge. Se, den er ikke blitt forbundet for å leges eller lagt i skinne for å få styrke til å holde sverdet.

26 Derfor sier Herren Gud dette: Se, Jeg er mot farao, Egypts konge. Jeg vil brekke armene hans, både den sterke og den som allerede er brukket, og Jeg vil la sverdet falle ut av hånden hans.

27 Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut over landene.

28 Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge Mitt sverd i hans hånd, men Jeg vil brekke armene til farao, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.

29 Jeg vil styrke armene til Babylons konge, men faraos armer skal falle slappe ned.

30 Da skal de kjenne at Jeg er Herren når Jeg legger Mitt sverd i hånden på Babylons konge, og han svinger det mot Egypts land.

31 Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut over landene. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

 

 

Fotnoter:
4* Hebraisk inkluderer ikke «en domstid».
5* Det vil si området ved den øvre Nilen; også i vers 6 og 11.
6* Eller: «Lydia».
8* Det vil si Aswan; se Jesaja 49:12.
11* Hebraisk: «Egypts dag».
17* LXX; hebraisk: «Nof»; også i vers 20.
18* Hebraisk: «No»; også i vers 19 og 20.
19* Hebraisk: «Sin»; også i vers 20.
21* Det vil si Heliopolis og Bubastis, som i LXX; hebraisk: «Aven og Pi-Beset».