Profeten Esekiel
Kapittel 36
En profeti til Israels fjell
1 «Og du, menneskesønn, profeter til Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens Ord.
2 Dette er hva Herren Gud sier: Fordi fienden har sagt om dere: “Aha! De gamle høydene er blitt vår eiendom,”
3 derfor skal du profetere og si at dette er hva Herren Gud sier: Fordi de har lagt dere øde og trampet dere ned fra alle kanter, så dere ble en eiendom for resten av folkene og ble omtalt med baktalelse på folks lepper,
4 derfor, Israels fjell, hør Herrens Ord.
Dette er hva Herren Gud sier til fjellene og høydene, til ravinene og dalene, til de øde ruinene og de forlatte byene, som er blitt til rov og spott for folkene rundt omkring.
5 Derfor sier Herren Gud dette: Sannelig, i Min brennende nidkjærhet har Jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som tok Mitt land til eie med helhjertet glede og med forakt i sitt sinn, så dets beitemarker ble til rov.
6 Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjellene og høydene, ravinene og dalene at dette er hva Herren Gud sier: Se, Jeg har talt i Min brennende nidkjærhet fordi dere har båret folkenes hån.
7 Derfor sier Herren Gud dette: Jeg har løftet Min hånd og sverget at folkene rundt dere sannelig skal bære sin egen hån.
8 Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for Mitt folk Israel, for de skal snart komme hjem.
9 For se, Jeg er for dere. Jeg vil vende Meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd.
10 Jeg vil mangfoldiggjøre menneskene på dere — hele Israels hus i sin helhet. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen.
11 Jeg vil fylle dere med mennesker og dyr, og de skal bli mange og fruktbare. Jeg vil gjøre dere bebodd som før, og Jeg vil gjøre mer godt mot dere enn tidligere. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.
12 Ja, Jeg vil la Mitt folk Israel vandre på dere. De skal eie dere, og dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger berøve dem deres barn.
13 For dette er hva Herren Gud sier: Fordi folk sier om dere: “Du fortærer mennesker og berøver ditt folk deres barn,”
14 derfor skal du ikke lenger fortære mennesker eller berøve ditt folk deres barn, sier Herren Gud.
15 Jeg vil ikke lenger la folkenes hån bli hørt mot dere, og dere skal ikke lenger bære folkeslagenes vanære eller få deres folk til å snuble, sier Herren Gud.»
Et nytt hjerte og en ny ånd
16 Igjen kom Herrens Ord til meg og sa:
17 «Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt land, gjorde de det urent med sine veier og sine gjerninger. Deres ferd for Mitt ansikt var som urenheten ved en kvinnes menstruasjon.
18 Derfor utøste Jeg Min vrede over dem på grunn av blodet de hadde utøst i landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine avguder.
19 Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Jeg dømte dem etter deres veier og deres gjerninger.
20 Men da de kom til folkene de kom til, vanhelliget de Mitt hellige Navn, for det ble sagt om dem: “Dette er Herrens folk, men de måtte dra ut av Hans land.”
21 Men Jeg hadde omsorg for Mitt hellige Navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant folkene de kom til.
22 Derfor skal du si til Israels hus at dette er hva Herren Gud sier: Det er ikke for deres skyld Jeg handler, Israels hus, men for Mitt hellige Navns skyld, som dere vanhelliget blant folkene dere kom til.
23 Jeg vil hellige Mitt store Navn, som er blitt vanhelliget blant folkene — Navnet dere har vanhelliget blant dem. Da skal folkene kjenne at Jeg er Herren, sier Herren Gud, når Jeg viser Meg hellig blant dere foran deres øyne.
24 For Jeg vil hente dere ut fra folkene og samle dere fra alle landene og føre dere inn i deres eget land.
25 Jeg vil stenke rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg vil rense dere fra all deres urenhet og fra alle deres avguder.
26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte og legge en ny ånd inni dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et hjerte av kjøtt.
27 Jeg vil legge Min Ånd inni dere og gjøre slik at dere vandrer etter Mine lover og tar vare på Mine bud og holder dem.
28 Dere skal bo i landet som Jeg gav deres fedre. Dere skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.
29 Jeg vil frelse dere fra all deres urenhet. Jeg vil rope på kornet og gjøre det rikt, og Jeg vil ikke la hungersnød komme over dere.
30 Jeg vil gjøre frukten på trærne og markens grøde rik, så dere ikke lenger skal bære hungersnødens hån blant folkene.
31 Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode, og dere skal avsky dere selv for deres misgjerninger og avskyelige handlinger.
32 Det er ikke for deres skyld Jeg handler, sier Herren Gud — la det være kjent for dere. Skam dere og bli til skamme for deres veier, Israels hus!
33 Dette er hva Herren Gud sier: Den dagen Jeg renser dere fra alle deres misgjerninger, vil Jeg gjøre at byene blir bebodd igjen og ruinene gjenoppbygd.
34 Det øde landet skal dyrkes opp i stedet for å ligge øde foran øynene på alle som går forbi.
35 Da skal de si: “Dette landet som lå øde, er blitt som Edens hage. Byene som var i ruiner, øde og nedbrutt, er nå befestet og bebodd.”
36 Da skal folkene som er igjen rundt dere kjenne at Jeg, Herren, har bygget opp det som var nedbrutt, og plantet det som var øde. Jeg, Herren, har talt, og Jeg vil gjøre det.
37 Dette er hva Herren Gud sier: Enda en gang vil Jeg høre bønnen fra Israels hus og gjøre dette for dem: Jeg vil gjøre menneskene tallrike som en hjord.
38 Som offerhjordene i Jerusalem ved dens høytider, slik skal de ødelagte byene fylles med menneskehjorder. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»