Profeten Esekiel
Kapittel 47
Vann fra under templet
1 Så førte mannen meg tilbake til inngangen til templet, og jeg så vann strømme fram under terskelen til templet mot øst, for templet vendte mot øst. Vannet rant ned fra sørsiden av templet, sør for alteret.
2 Deretter førte han meg ut gjennom nordporten og ledet meg rundt på utsiden til den ytre porten som vendte mot øst, og der så jeg vannet sive fram fra sørsiden.
3 Da mannen gikk østover med en målesnor i hånden, målte han opp tusen alen* og førte meg gjennom vann som nådde til anklene.
4 Så målte han opp tusen alen og førte meg gjennom vann som nådde til knærne.
Igjen målte han opp tusen alen og førte meg gjennom vann som nådde til livet.
5 Enda en gang målte han opp tusen alen, men nå var det en elv jeg ikke kunne krysse, fordi vannet hadde steget og var dypt nok til å svømme i — en elv som ikke kunne krysses til fots.
6 «Menneskesønn, ser du dette?» spurte han. Så førte han meg tilbake til elvebredden.
7 Da jeg kom tilbake, så jeg svært mange trær langs begge breddene av elven.
8 Og han sa til meg: «Dette vannet strømmer mot den østlige regionen og renner ned i Araba. Når det tømmes ut i Dødehavet,* blir vannet der friskt.*
9 Overalt hvor elven strømmer, skal det vrimle av levende skapninger og være mengder av fisk, fordi vannet strømmer dit og gjør vannet friskt. Overalt hvor elven strømmer, skal alt leve.
10 Fiskere skal stå langs stranden; fra En-Gedi til En-Eglajim skal de spre ut garnene sine for å fange fisk av mange slag, lik fisken i Storhavet.*
11 Men sumpene og myrene skal ikke bli friske; de skal overlates til salt.
12 Langs begge breddene av elven skal alle slags frukttrær vokse. Bladene deres skal ikke visne, og frukten deres skal ikke slå feil. Hver måned skal de bære frukt, fordi vannet fra helligdommen strømmer til dem. Frukten deres skal være til mat og bladene deres til legedom.»
Landets grenser
13 Dette sier Herren Herren: «Dette er grensene som dere skal dele landet etter som arv blant Israels tolv stammer. Josef skal få to deler.*
14 Dere skal dele det likt mellom dere. Fordi Jeg løftet Min hånd og sverget å gi det til deres fedre, skal dette landet falle til dere som arv.
15 Dette skal være landets grense:
På nordsiden skal den gå fra Storhavet langs veien til Hetlon gjennom Lebo-Hamat til Sedad,
16 Berota og Sibrajim* (som ligger på grensen mellom Damaskus og Hamat), helt til Haser-Hattikon, som ligger ved grensen til Hauran.
17 Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enan, langs Damaskus’ nordgrense, med Hamats område i nord. Dette skal være nordgrensen.
18 På østsiden skal grensen gå mellom Hauran og Damaskus, langs Jordan mellom Gilead og Israels land, til Østhavet og helt til Tamar.* Dette skal være østgrensen.
19 På sørsiden skal den gå fra Tamar til vannene ved Meribat-Kadesj og langs Egyptbekken* til Storhavet. Dette skal være sørgrensen.
20 Og på vestsiden skal Storhavet være grensen helt til et punkt rett overfor Lebo-Hamat. Dette skal være vestgrensen.
21 Dere skal dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
22 Dere skal tildele det som arv til dere selv og til de fremmede som bor blant dere og har barn. Dere skal behandle dem som innfødte israelitter; sammen med dere skal de få tildelt arv blant Israels stammer.
23 I den stammen hvor en fremmed bor, der skal dere gi ham hans arv,» erklærer Herren Herren.
Fotnoter:
3* 1 000 (lange) alen tilsvarer omtrent 1 750 fot eller 533,4 meter.
8* Bokstavelig talt havet
8*b Hebraisk er helbredet; tilsvarende i vers 9 og 11
10* Det vil si Middelhavet; også i vers 15, 19 og 20
13*. Siden Levi ikke hadde noen del, fikk Josefs sønner Efraim og Manasse land som to stammer.
16*. LXX; MT 15...gjennom Lebo til Zedad, 16Hamath, Berothah og Sibraim
18*. Se syrisk; det vil si av Israel, til Dødehavet og så langt som til Tamar; hebraisk av Israel. Og langs Østhavet skal du måle.
19* Hebraisk inkluderer ikke av Egypt.