Esra
Kapittel 3
Ofrene gjenopprettes
1 Da den sjuende måneden kom, hadde israelittene bosatt seg i byene sine, og folket samlet seg som én mann i Jerusalem.
2 Da begynte Jesjua, sønn av Josadak*, og hans medprester, sammen med Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans medarbeidere, å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennofre på det, slik det står skrevet i loven til Moses, Guds mann.
3 De satte opp alteret på dets grunnvoll og ofret brennofre på det til Herren – både morgen- og kveldsbrennofrene – selv om de fryktet folket i landet.
4 De feiret også Løvhyttefesten* i samsvar med det som står skrevet, og de ofret brennofre daglig etter det foreskrevne antallet for hver dag.
5 Etter dette bar de fram de regelmessige brennofrene og ofrene ved nymånene og ved alle Herrens fastsatte hellige høytider, i tillegg til alle de frivillige ofrene som ble brakt fram for Herren.
6 På den første dagen i den sjuende måneden begynte israelittene å ofre brennofre til Herren, selv om grunnvollen til Herrens tempel ennå ikke var lagt.
7 De ga penger til steinhoggerne og tømrerne, og mat, drikke og olje til folket i Sidon og Tyrus for at de skulle frakte sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, slik Kyros, kongen av Persia, hadde gitt tillatelse til.
Gjenoppbyggingen av tempelet begynner
8 I den andre måneden i det andre året etter at de hadde kommet til Guds hus i Jerusalem, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, Jesjua, sønn av Josadak, og resten av deres medarbeidere arbeidet, sammen med prestene, levittene og alle som hadde vendt tilbake til Jerusalem fra fangenskapet. De utnevnte levitter som var tjue år eller eldre, til å føre tilsyn med byggingen av Herrens hus.
9 Så gikk Jesjua og hans sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, Judas* etterkommere, og Henadads sønner og deres sønner og brødre – alle levitter – sammen om å føre tilsyn med dem som arbeidet på Guds hus.
10 Da bygningsarbeiderne hadde lagt grunnvollen til Herrens tempel, stilte prestene seg opp i sine embetsdrakter med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren slik David, Israels konge, hadde foreskrevet.
11 Og de sang vekselvis med lovprisning og takk til Herren:
«For Han er god;
for Hans kjærlige hengivenhet* mot Israel varer evig.»
Da løftet hele folket et mektig jubelrop til pris for Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
12 Men mange av de eldre prestene, levittene og familieoverhodene som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så grunnvollen til dette tempelet. Samtidig var det mange andre som ropte høyt av glede.
13 Folket kunne ikke skjelne jubelropene fra lyden av gråt, fordi folket laget så mye støy. Og lyden kunne høres langt borte.
Fotnoter:
2* Josadak er en variant av Jehosadak; også i vers 8; se 1. Krønikebok 6:14.
4* Det vil si Sukkot, høstens pilegrimsfest til Jerusalem; også oversatt som løvhyttefesten eller hyttefesten og opprinnelig kalt innhøstningsfesten (se 2. Mosebok 23:16 og 2. Mosebok 34:22).
9* Hebraisk: Judas sønner; det vil mest sannsynlig si Jehudas sønner, der Jehuda er et annet navn på Hodeva eller Hodavja; se Esra 2:40 og Nehemja 7:43.
11* Former av det hebraiske chesed oversettes her og i de fleste tilfeller gjennom Skriften med kjærlig hengivenhet; betydningsområdet omfatter kjærlighet, godhet, vennlighet, trofasthet og barmhjertighet, samt troskap mot en pakt.