Forkynneren

Kapittel 11

Kast ditt brød på vannet

1 Kast ditt brød på vannet, for etter mange dager skal du finne det igjen.

2 Del din del med sju, ja endog åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over landet.

3 Når skyene er fulle, tømmer de regn over jorden; og om et tre faller mot sør eller mot nord, blir det liggende der det falt.

4 Den som passer på vinden, får ikke så, og den som ser på skyene, får ikke høste.

5 Likesom du ikke kjenner vindens vei eller hvordan benene dannes* i mors liv, slik kan du heller ikke forstå Guds verk, Han som gjør alle ting.

6 Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten det ene eller det andre, eller om begge deler vil lykkes like godt.

Gled deg over dine år

7 Lyset er søtt, og det er godt for øynene å se solen.

8 Så dersom et menneske lever mange år, la ham glede seg i dem alle. Men la ham huske mørkets dager, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.

9 Gled deg, unge mann, mens du er ung, og la ditt hjerte fryde seg i ungdommens dager. Vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser, men vit at for alle disse tingene skal Gud føre deg til dom.

10 Så driv sorg bort fra ditt hjerte og hold smerte borte fra ditt legeme, for ungdom og livskraft er forgjengelig.*

 

 

Fotnoter:
5* Eller: «Likesom du ikke kjenner hvordan ånden kommer til benene.»
10* Eller: «forgjeves.»