Forkynneren
Kapittel 3
Alt har sin tid
1 Alt har sin tid, og det er en tid for hvert ting som skjer under himmelen:
2 en tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet,
3 en tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp,
4 en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å sørge og en tid til å danse,
5 en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner sammen, en tid til å omfavne og en tid til å avstå fra å omfavne,
6 en tid til å lete og en tid til å regne som tapt, en tid til å bevare og en tid til å kaste bort,
7 en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale,
8 en tid til å elske og en tid til å hate, en tid for krig og en tid for fred.
Guds gjerninger består til evig tid
9 Hva gagner arbeideren av sitt strev?
10 Jeg har sett den byrden Gud har lagt på menneskenes barn for å holde dem opptatt.
11 Han har gjort alt vakkert i sin tid. Han har også lagt evigheten i menneskenes hjerter, likevel kan de ikke fatte det verk Gud har gjort fra begynnelse til ende.
12 Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever,
13 og også at hvert menneske bør spise og drikke og finne tilfredshet i alt sitt arbeid — dette er Guds gave.
14 Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid; ingenting kan legges til det og ingenting tas fra det. Gud gjør det for at menneskene skal frykte Ham.
15 Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært, for Gud vil kreve til regnskap det som er forbi.
Fra støv til støv
16 Dessuten så jeg under solen at på rettens sted var det ondskap, og på rettferdighetens sted var det ondskap.
17 Jeg sa i mitt hjerte: «Gud skal dømme både den rettferdige og den ugudelige, for det finnes en tid for enhver gjerning og enhver handling.»
18 Jeg sa til meg selv: «Når det gjelder menneskenes barn, prøver Gud dem, så de kan se for seg selv at de er som dyr.»
19 For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er den samme: Som den ene dør, slik dør den andre — alle har de samme åndedrett.* Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er forgjeves.
20 Alle går til ett sted; alle kommer fra støvet, og alle vender tilbake til støvet.
21 Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover og dyrets ånd farer ned i jorden?
22 Jeg har sett at det ikke finnes noe bedre for et menneske enn å glede seg over sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan føre ham til å se hva som skal komme etter ham?
Fotnoter:
19* Eller: «ånd.»