Forkynneren

Kapittel 5

Å nærme seg Gud med frykt

1 Vokt dine skritt når du går til Guds hus. Kom nær for å lytte heller enn å bære fram dårers offer, for de vet ikke at de gjør ondt.

2 Vær ikke snar til å tale, og la ikke ditt hjerte være hastig med å føre fram et ord for Gud. For Gud er i himmelen og du er på jorden. Derfor skal dine ord være få.

3 For som drømmen kommer gjennom mange bekymringer, slik kommer dåres tale med mange ord.

4 Når du gir et løfte til Gud, så vær ikke sen med å oppfylle det, for Han har ikke behag i dårer. Oppfyll ditt løfte.

5 Det er bedre ikke å love enn å love og ikke oppfylle.

6 La ikke din munn føre ditt kjød til synd, og si ikke til budbæreren at ditt løfte var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred over dine ord og ødelegge dine henders verk?

7 For som mange drømmer fører med seg forgjeveshet, slik gjør også mange ord det. Frykt derfor Gud.

Rikdommens forgjeveshet

8 Hvis du ser undertrykkelse av den fattige og fornektelse av rett og rettferdighet i provinsen, så undre deg ikke over saken; for én embetsmann blir overvåket av en høyere, og enda høyere står over dem.

9 Jordens avkastning kommer alle til gode; selv kongen får sitt utbytte fra markene.

10 Den som elsker penger, blir aldri tilfredsstilt av penger, og den som elsker rikdom, blir aldri tilfredsstilt av inntekt. Også dette er forgjeves.

11 Når gode ting øker, øker også de som fortærer dem. Hva gagner det da eieren annet enn å se det med sine øyne?

12 Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye, men den rikes overflod lar ham ikke sove.

13 Det finnes et smertefullt onde som jeg har sett under solen: rikdom som blir spart opp til skade for sin eier,

14 eller rikdom som går tapt i et mislykket foretak, slik at når den mannen får en sønn, har han ingenting å gi videre.

15 Som et menneske kom naken fra sin mors liv, slik skal han dra bort igjen, naken som han kom. Han tar ingenting med seg for sitt strev som han kan bære i sine hender.

16 Også dette er en smertefull plage: Akkurat som et menneske blir født, slik skal han dra bort. Hva gagner det ham at han strever for vinden?

17 Dessuten spiser han alle sine dager i mørke, med mye sorg, sykdom og vrede.

18 Se, dette har jeg sett å være godt og passende: å spise og drikke og finne glede i alt sitt arbeid som man gjør under solen i de få levedager Gud har gitt ham — for dette er hans del.

19 Videre har Gud gitt rikdom og velstand til hvert menneske, og Han har gitt ham evne til å nyte det, til å ta imot sin del og glede seg i sitt arbeid. Dette er en gave fra Gud.

20 For et menneske tenker sjelden over sine levedager, fordi Gud holder ham opptatt med glede i hans hjerte.

 

 

Fotnoter:
6* Eller: «engel.»