Høysangen

Kapittel 4

Salomo beundrer sin brud

Brudgommen

1 Se, hvor vakker du er, min elskede — hvor vakker du er! Dine øyne er som duer bak ditt slør. Ditt hår er som en flokk geiter som bølger ned fra Gilead-fjellet.

2 Dine tenner er som en flokk nyklipte sauer som kommer opp etter vasking; hver har sin tvilling, og ingen av dem mangler.

3 Dine lepper er som et skarlagenrødt bånd, og din munn er vakker. Din tinning bak sløret er som et stykke granateple.

4 Din hals er som Davids tårn, bygget i steinrekker; på det henger tusen skjold, alle krigernes skjold.

5 Dine bryster er som to gasellkillinger, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.

6 Før dagen blåser frem og skyggene flykter, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.

7 Du er fullkommen vakker, min elskede; det finnes ingen feil ved deg.

8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Stig ned* fra Amanas topp, fra toppene av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardenes fjell.

9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett blikk fra dine øyne, med én lenke fra ditt halskjede.

10 Hvor herlig din kjærlighet er, min søster, min brud! Din kjærlighet er bedre enn vin, og duften av din salve er bedre enn alle krydder.

11 Dine lepper, min brud, drypper av honning. Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften fra Libanon.

12 Min søster, min brud, er en lukket hage, en innelukket kilde, en forseglet brønn.

13 Dine skudd er en lund av granatepler med de herligste frukter, med henna og nardus,

14 med nardus og safran, kalmus og kanel, med alle slags røkelsestrær, med myrra og aloe, med alle de fineste krydder.

15 Du er en hagekilde, en brønn med friskt vann* som strømmer ned fra Libanon.

Bruden

16 Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås over min hage så dens krydderdufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens herligste frukter.

 

 

Fotnoter:
8* Eller: «Se ned».
15* Eller: «rennende vann» eller «levende vann».