Høysangen

Kapittel 7

Brudgommens beundring

1 Hvor vakre dine sandalkledde føtter er, du fyrstedatter! Dine hoftes rundinger er som smykker, et verk av en kunstners hånd.

2 Din navle er et rundt beger som aldri mangler blandet vin. Ditt liv er en haug av hvete omgitt av liljer.

3 Dine bryster er som to gasellkillinger, tvillinger av en gasell.

4 Din hals er som et elfenbenstårn; dine øyne er som dammene i Hesjbon ved porten Bat-Rabbim. Din nese er som Libanon-tårnet som vender mot Damaskus.

5 Ditt hode kroner deg som Karmel-fjellet, og håret på ditt hode er som purpurtråder; kongen er fanget i dine lokker.

6 Hvor vakker og herlig du er, du elskede, med dine gleder!

7 Din skikkelse er som et palmetre, og dine bryster som drueklaser.

8 Jeg sa: «Jeg vil klatre opp i palmetreet og gripe tak i dets frukt.» Må dine bryster være som klasene på vinranken, duften av ditt åndedrag som epler,

9 og din munn* som den beste vin.

Bruden

Må den flyte lett til min elskede og gli mykt over lepper og tenner.*

10 Jeg er min elskedes, og hans begjær er rettet mot meg.

11 Kom, min elskede, la oss gå ut på landet; la oss overnatte blant blomsterengene.*

12 La oss stå tidlig opp og gå til vingårdene for å se om vinranken har skutt knopper, om blomsten har åpnet seg, og om granateplene står i blomst. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.

13 Alrunene sprer sin duft, og ved vår dør finnes alle slags herligheter, både nye og gamle, som jeg har gjemt til deg, min elskede.

 

 

Fotnoter:
9* Hebraisk: «gane».
9* LXX, syrisk og Vulgata: «glir mykt over lepper og tenner»; hebraisk: «glir mykt over lepper mens vi sover».
11* Eller: «blant hennablomstene» eller «i landsbyene».