Jesaja 15
Domsordet over Moab
(Jeremia 48:1–47)
1 Dette er domsordet over Moab: Ar i Moab er lagt i ruiner, ødelagt på én natt! Kir i Moab er lagt øde, ødelagt på én natt!
2 Dibon går opp til tempelet sitt for å gråte på offerhaugene. Moab jamrer over Nebo og over Medeba. Hvert hode er barbert, og hvert skjegg er skåret av.
3 I gatene går de kledd i sekkestrie. På hustakene og torgene jamrer de alle og bryter sammen i gråt.
4 Hesjbon og Elale roper høyt. Stemmen deres høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs soldater, og sjelen skjelver i dem.
5 Mitt hjerte roper over Moab. Flyktningene hennes flykter helt til Soar, helt til Eglat-Sjelisjija.* Gråtende går de opp Luhit-skråningen, og på veien til Horonajim jamrer de over ødeleggelsen.
6 Vannet ved Nimrim er tørket bort, gresset er visnet, plantene er borte, og det finnes ikke lenger noe grønt.
7 Derfor bærer de rikdommen og eiendelene sine over Pilebekken.*
8 For ropet deres gir gjenlyd helt til Moabs grense. Jamringen når Eglaim og høres i Beer-Elim.
9 Vannet ved Dimon* er fullt av blod, men Jeg skal føre enda mer over Dimon: en løve over Moabs flyktninger og over dem som er igjen i landet.
Fotnoter:
5* Eller «Soar, lik en tre år gammel kvige».
* Vers 7: Eller «Poppelbekken».
* Vers 9: Den masoretiske teksten har «Dimon» begge gangene i dette verset. Dødehavsrullene og Vulgata har «Dibon». «Dimon» er et ordspill på «Dibon» (se vers 2) og lyder som det hebraiske ordet for «blod».