Profeten Jesaja

Kapittel 33

1 Ve deg , du ødelegger som aldri blir ødelagt, du forræder som aldri er blitt forrådt! Når du er ferdig med å ødelegge, vil du bli ødelagt. Når du er ferdig med å forråde, vil du bli forrådt.

2 Herre, vær nådig mot oss! Vi venter på Deg. Vær vår styrke hver morgen og vår frelse i nødens stund.

3 Folkene flykter for tordenen fra Din stemme; nasjonene sprer seg når Du reiser Deg.

4 Deres bytte, o nasjoner,* blir samlet som av gresshopper; som en sverm av gresshopper feier menneskene over det.

5 Herren er opphøyet, for Han bor i det høye; Han har fylt Sion med rettferdighet og rett.

6 Han vil være det sikre fundament for din tid, et forråd av frelse, visdom og kunnskap. Frykten for Herren er Sions skatt.

7 Se, deres tapre roper høyt i gatene; fredens sendebud gråter bittert.

8 Veiene er øde, vandringen har opphørt. Traktaten* er brutt, vitnene* er foraktet, og menneskeliv blir ikke verdsatt.

9 Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og forfaller. Sharon er som en ørken; Basan og Karmel rister av seg bladene.

10 «Nå vil Jeg reise Meg,» sier Herren. «Nå vil Jeg løfte Meg opp. Nå vil Jeg bli opphøyet.

11 Dere unnfanger agner, dere føder halm. Deres ånde er en ild som vil fortære dere.

12 Folkene skal brennes til aske, som torner som er hugget ned og satt i brann.

13 Dere som er langt borte, hør hva Jeg har gjort; dere som er nær, erkjenn Min makt.

14 Syndere i Sion er redde, og skjelving griper de ugudelige: «Hvem av oss kan bo sammen med en fortærende ild? Hvem av oss kan bo sammen med evige flammer?»

15 Den som vandrer rettferdig og taler oppriktig, som avviser gevinst fra utpressing, hvis hånd aldri tar imot bestikkelse, som lukker ørene for morderiske planer og lukker øynene tett for det onde –

16 han skal bo på høydene; fjellfestningen skal være hans tilflukt; hans mat vil bli gitt han og hans vann sikret.

17 Dine øyne skal se kongen i Hans skjønnhet og skue et land som strekker seg langt.

18 Ditt sinn vil gruble over den tidligere skrekken: «Hvor er han som teller? Hvor er han som veier? Hvor er han som teller tårnene?»

19 Du skal ikke lenger se de frekke, et folk som snakker uforståelig, som stammer på et språk du ikke forstår.

20 Se på Sion, byen hvor vi feirer våre høytider. Dine øyne skal se Jerusalem, en fredelig beitemark, et telt som ikke vandrer; teltpluggene skal ikke trekkes opp, og ingen av tauene skal rykkes løs.

21 Men der skal den Majestetiske, vår Herre, være for oss et sted med elver og vide kanaler, der ingen galei med årer skal ro, og intet majestetisk fartøy skal passere.

22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår Konge. Det er Han som vil frelse oss.

23 Dine tau er slakke; de kan ikke feste masten eller spre seilet. Da vil en overflod av bytte bli delt, og selv de lamme vil bære bort bytte.

24 Og ingen innbygger i Sion skal si: «Jeg er syk.» Folket som bor der, vil bli tilgitt sin misgjerning.

Fotnoter:
4* O nasjoner er lagt til for klarhetens skyld.
8* Former av det hebraiske ordet berit er oversatt i de fleste passasjer som pakt.
8* DSS; MT byene